Cookies- og Brukervilkår


Anlegg

Det er vår. Og det kribler i fingrene etter å komme i gang med å få noen vekster i jorda. Det ligger i sakens natur at ikke alt blir sådd og plantet på én gang i kjøkkenhagen.

Å dyrke hagen er en prosess som strekker seg over det meste av sesongen, alt etter hvor tidlig man starter og når man kan regne med en egentlig innhøsting. Noen arter er tidlige, andre må vente til litt senere med å komme i jorda, og er gode avløsere for de tidlige sortene.

Til slutt er det de artene som gjerne skal vokse lenge, og derfor opptar jorda i hele vekstsesongen. Det første Mette setter i gang med i kjøkkenhagen er tidligpotetene. Allerede for en snau uke siden la hun plast på jordstykket for å varme opp jorda litt.

Nå er jorda klar. Det samme er de forspirede settepotetene i flere forskjellige sorter. Poteter bør alltid forspires, inntil spirene er 2-3 mm lange. Det gir både tidligere og større avling. Bruk eventuelt en eggekartong, og sett potetene enkeltvis.

Sett først kartongen i et 15-20 grader varmt rom. Når spirene er i gang, setter du den kjølig, men frostfritt – og gjerne i solen. Det optimale er at settepotetene får stå i lys i ca. 4 uker før de settes i jorda. Bedet er ikke særlig stort.

Det er bare tidligpoteter Mette vil ha der. Potetene skal settes i en dybde på 5-6 centimeter. Husk å markere hvilken sort du setter hvor, hvis du har flere slag. Ellers risikerer du å glemme navnet på sorten. Det er greit å vite hvis de smaker godt, og du gjerne vil ha de samme neste år.

Når alle potetene er i jorda, hypper du litt jord opp i radene. Det vil i denne fasen gi potetene litt ekstra varme. Hvis det fremdeles er litt kaldt i været, kan du, som Mette, legge den gjennomsiktige plastduken over jordstykket igjen.

Men så snart de første potetbladene viser seg, må du fjerne plasten igjen. Mellom to små høybed skal det være persille. Først hakkes grønngjødselplanten honningurt ned i jorda. Honningurten ble sådd i fjor høst – etter innhøstingen av potetene som hadde vokst der.

Honningurten har holdt jordas naturlige mikroorganismer i gang siden innhøstingen, så det er godt med næring i jorda til persillen. Persillefrø kan være seine til å spire. For å få et forsprang har Mette kjøpt persillen i små potter.

Nå gjelder det å få de små spirene forsiktig ut av pottene, og deretter plante dem enkeltvis i jorda. Persillen har vokst i drivhus siden slutten av vinteren. Derfor får de små plantene til å begynne med et mini-drivhus som beskyttelse om natten, inntil plantene har vent seg til utelivet.

Det er en prosess som tar et par uker. Blir det veldig varmt, fjerner hun drivhuset. I sommerens løp må persillen imidlertid klare seg selv. Et annet sted i hagen dyrket Mette hvitløk i fjor. Ikke alle ble høstet inn, og noen har overvintret i hagen.

De kan nå graves opp, deles i enkelte fed og plantes på nytt i den nyanlagte kjøkkenhagen. Under flyttingen beskytter hun løken med en fuktig avis, så de ikke risikerer å tørke ut.

Deretter planter hun dem forsiktig i den nye kjøkkenhagen. Løkene får nå en god porsjon vann, og for å holde på fuktigheten legger hun litt honningurt på jorda mellom løkene.

Så står det krydderurter på utplantingslisten. Her er det timian av forskjellige slag som er kjøpt i små potter. De skal plantes samlet i ett av de små høybedene.Før de kommer i jorda, har de godt av å trekke vann i en halv times tid. Når pottene er godt mettet med vann, er de klare til utplanting.

Hver plante graves ned, og Mette fyller godt etter med jord rundt hver enkelt. Til slutt får bedet en omgang med vann.I et annet bed har Mette så vanlige setteløk, som spirer godt allerede. Det er nå blitt varmere i været.

Setteløk av kepaløk, som disse, skal settes i 2-4 centimeters dybde med en innbyrdes avstand på 5 cm. Da får løkene mulighet til å utvikle seg og vokse godt til. Jorda må holdes jevnt fuktig mens løkene danner sine første røtter.

Deretter er det en god idé å løsne jorda rundt løkene, og fjerne litt jord fra toppen. Det gir løkene best vekstbetingelser. Vann gjerne løkene i tørre perioder.Blant krydderurtene i kjøkkenhagen vil Mette gjerne ha fransk estragon.

Denne krydderurten er flerårig, men kan bare formeres via stiklinger og ikke fra frø. Hun var så heldig å få en stikling for noen år siden, og den vil hun nå ta et skudd fra til den nye kjøkkenhagen.

Hun graver forsiktig opp planten, rister av litt jord og vrir av noen biter. Som alltid når hun flytter planter i vårvarmen, pakker hun skuddene inn i fuktig avispapir, så de ikke risikerer å tørke ut før de er plantet på nytt.

Så skal de oppgravde estragonskuddene plantes i et av de små høybedene. Visne topper fra fjorårets vekst klippes av – og de små skuddene får litt vann å komme seg på. Salat må det også være i kjøkkenhagen. Mette har forspiret forskjellige slag i fiberpotter, og nå er de klare til utplanting.

Selv om Mette ikke har problemer med snegler i hagen sin, har hun likevel helgardert seg og satt opp sneglevern rundt det bedet hvor salaten skal være. Det skal være 30-40 centimeter mellom radene. Det markerer hun med pinne og snor.

Deretter skal avstanden mellom de enkelte plantene være 15-30 cm. Det måler hun fortløpende mens hun planter fiberpottene i bedet. Underveis sjekker hun også at det bare er én spire i pottene. Normalt sår man flere frø i hver potte for å sikre seg at det i hvert fall er ett spiredyktig frø.

Har alle frøene spiret, er det nå du må tynne ut. Fordelen ved å så salat i fiberpotter, er at rothalsen står rimelig tørt og ikke så lett risikerer å råtne. Derfor planter Mette pottene så de stikker litt opp over det øvrige jordnivået i bedet.

I den midterste raden i bedet sår Mette salatfrø direkte i jorda.Noen foretrekker å vanne i rillen før frøene fordeles. Men det regnet godt for et par dager siden, så jorda i hagen er passe fuktig. Derfor nøyer hun seg med å vanne til slutt.

Når frøene er fordelt, klapper hun jorda forsiktig rundt dem. Det skaper god kontakt mellom frø og jord, så frøet er sikret vann. Deretter strør hun litt løs jord på toppen av rillen for å redusere fordampingen fra jorda.

Raden vil først være klar senere enn de forspirede salatene, og på den måten kan man styre veksten så det hele tiden er frisk salat klar til høsting. Nå er all salaten i jorda, og det hele får en god omgang med vann.

Mette runder av med å fordele grønne plantedeler fra honningurt ut over bedet for å holde på både fuktighet og næring. Det skal også være basilikum i kjøkkenhagen. Basilikum er en varmekrevende plante. For å få en god start har Mette kjøpt basilikum i potter.

Egentlig trives basilikum best i et drivhus på våre breddegrader. Men det er mulig å klare det uten. Et lunt og beskyttet voksested er i hvert fall påkrevet. Her får basilikummen sitt eget mini-drivhus. Mette skygger dessuten toppen for å beskytte plantene i etableringsfasen.

Bønner er også en fast vekst i Mettes hage. De får plass i dette høybedet, og det skal være flere forskjellige slag. Bønner kan være litt vanskelige å få til å spire. De må alltid sås i en varm periode – og helst med utsikt til godvær i noen dager.

Heldigvis er det en ganske varm vår akkurat nå, og værutsiktene for de kommende dagene er gode. Derfor gir Mette seg fortrøstningsfullt i kast med såingen.Først markerer hun raden med ugresshakken.

Bønnene skal sås i en dybde på 4 cm. Og det må være ca. 40 cm mellom radene. Når bønnene er sådd, klapper hun jorda fast rundt frøene. Deretter skyver hun løs jord bortover raden. Til slutt må det vannes.

Her hvor honningurten står høyt rundt bedet, har Mette planlagt et varmekrevende bed. Her skal det blant annet være sylteagurker. Sylteagurkene planter hun rundt en pinne. Den er en god støtte for agurkene når de begynner å vokse.

Plantene vil etter hvert lene seg opp langs pinnen, og dermed komme litt fri av jorda. Det er flere fordeler ved å få dem litt opp. Plantene har det ikke godt med konstant fuktighet fra jorda, noe som kan gi soppsykdommer.

Samtidig er agurkene best når de er små. Og når de kommer litt opp i høyden, er det lettere å følge utviklingen deres. Senere vil Mette også så squash, gresskar og hestebønner i bedet.

Når du samler de varmekrevende sortene på ett sted i kjøkkenhagen, er det lettere å beskytte dem med en fiberduk eller lignende om natten, når temperaturen synker. I et av høybedene skal det være forskjellige slags gulrøtter.

En vintergulrot og tre slags sommergulrøtter – blant annet en harlekin-frøblanding med både gule, hvite, røde og orange gulrøtter. I høybedet er jorda ekstra god, da det er et større lag med mull.

Derfor sår Mette radene litt tettere enn hun ville ha gjort direkte i hagejorda. Det blir derfor 20 cm mellom radene, mot normalt 30. Hun markerer først en rille med spissen av hakken. Så kan hun flytte snoren videre til neste rad – og fortsette med neste rille.

Rillene er nå tydelig markert, og de får en god omgang med vann. Og dermed er hun klar til å så.Gulrotfrø er veldig små. Derfor er det vanskelig å unngå å så for tett i radene. Man må derfor alltid forberede seg på at det senere må tynnes ut.

I et forsøk på å redusere uttynningsjobben til det minimale, bruker Mette blant annet en type frø som er kapslet inn av leire. De er lettere å plassere i passelig avstand. Disse frøene krever imidlertid jevn fuktighet. Ellers klarer de ikke å bryte ut av leirekapselen i spireprosessen.

Når hver rad er sådd, klapper hun jorda rundt rillen ned på frøene.Til slutt raker hun ganske lett over radene. Gulrøttene behøver ikke mer vann i første omgang, da de har fått vann på forhånd.Ved siden av ertene har grønnkål og artisjokker fått plass til å vokse.

Nå er kjøkkenhagen godt opparbeidet i første omgang. Flere sorter vil komme til underveis, når Mette begynner å høste og andre vil bli sådd i flere omganger gjennom hele vekstsesongen.

Relaterte artikler

  • ØKOLOGISK HAGE:Anlegg

    ØKOLOGISK HAGE:Anlegg

    30/09 VIDEO: Like før Maren begynner å plante og så, får bedene et siste tynt lag med kompost, som hun sprer jevnt ut med en skuffe. Denne komposten er levert fra kommunens komposteringsanlegg. Den er varmebehandlet, så den ...

  • ØKOLOGISK HAGE:Klargjøring

    ØKOLOGISK HAGE:Klargjøring

    30/09 VIDEO: Jordstykket freses gjennom med traktor – det blir målt opp til de enkelte bed, det blir strødd på steinmel, det blir gravd ned påler til espalier og det blir satt på tråd.

  • ØKOLOGISK HAGE:Plantevalg

    ØKOLOGISK HAGE:Plantevalg

    30/09 VIDEO: Tiden er inne til å bestemme seg mer nøyaktig for hva som skal sås og plantes i den økologiske hagen. Først går Maren gjennom frøene hun allerede har liggende fra i fjor. Flere av dem kan sikkert brukes igjen. Det ...

  • ØKOLOGISK HAGE:Skisse

    ØKOLOGISK HAGE:Skisse

    30/09 VIDEO: Hittil har Maren gjort seg mange tanker om hvordan den økologiske hagen hennes skal ta seg ut. For å skape et visuelt overblikk, og samtidig få en mer håndfast plan når hun skal i gang med selve opparbeidelsen, lager ...

  • KJØKKENHAGE:Anlegg

    KJØKKENHAGE:Anlegg

    22/09 VIDEO: Det er vår. Og det kribler i fingrene etter å komme i gang med å få noen vekster i jorda. Det ligger i sakens natur at ikke alt blir sådd og plantet på én gang i kjøkkenhagen.

Få gratis nyhetsbrev

Få tilgang til alle artikler

Få tilgang til alle artikler

For bare 19,- får du tilgang til over 1500 ekspert-guider fra Gjør Det Selv.

Gør Det Selv Forum

Nyeste i forum

Forskalingsblokk støttemur

Er det noen som vet hvor høyt man kan bygge ...

Plassering av dampsperre i yttervegger på vaskerom

Holder på med et nybygg med bad og vaskerom, ...

Bygge hylle til varmtvannstanken

Vi bygger hytte og har fått i råd å sette ...

Flislegging med grove steiner rundt peisen

Vi skal legge fliser som er grove og i ulik i ...

Mest leste i forum

Stendersøker

Er på jakt etter en stendersøker som gjør det ...

Gipsplater på vegg?

God dagen godtfolk!Har nylig kjøpt hus fra ...

Barnesenga svever fritt

Plassen var trang i det felles barnerommet. De ...

Solterrassen ble til et fint lysthus

Det skulle egentlig bare bli en overdekket ...

Gjør Det Selv | Copyright © 2010| Bonnier Publications International AS | Juridisk informasjon | Kontakt oss