Cookies- og Brukervilkår


Anlegg

Like før Maren begynner å plante og så, får bedene et siste tynt lag med kompost, som hun sprer jevnt ut med en skuffe. Denne komposten er levert fra kommunens komposteringsanlegg. Den er varmebehandlet, så den inneholder verken ugressfrø eller antydning til sykdom av noe slag.

Komposten arbeides ned i jorda med riven, og Maren knuser de små jordklumpene hun støter på underveis. Større rotstykker samler hun opp. Det første Maren planter i kjøkkenhagen er en oppstammet ripsbusk. Det skal plasseres flere oppstammede frukttrær rundt om i den lille kjøkkenhagen.

Hun løsner forsiktig røttene før jordklumpen settes i jorda, så de lett finner ut i jorda i bedet. Når busken er plassert riktig, skyver hun jorda godt ned rundt rotklumpen. Deretter sørger hun for at bambuspinnen også presses godt ned i hagejorda, så den gir busken riktig støtte. Hun runder av med en omgang vann.

De forspirede settepotetene står her klare i kasser. Legg gjerne potetene til forspiring en måned før de skal i jorda. De må gjerne stå lyst i forspiringsperioden, og helst i en temperatur på 10 til 15 grader. Når man dyrker poteter økologisk, er det veldig viktig å være klar i god tid.

Fordelen ved å ha settepotetene klare så tidlig som mulig, er at de kan rekke å bli til store planter med mange poteter under innen midten av sommeren, da tørråten som oftest angriper plantene. Tørråten ødelegger først toppen, og den visne toppen må fjernes for å forhindre at råten også går i jorda og angriper knollene.

Maren bruker skaftet på riven som linjal mens hun graver hull til potetene. Til slutt fyller hun jord på toppen så potetene er godt dekket, og markerer med et par bambuspinner hvor potetraden er. Neste rad følger samme framgangsmåte.

Det skal også settes løk i den økologiske kjøkkenhagen. Maren har kjøpt stikkløk i poser.Først markerer hun raden med den spisse enden av ugresshakken. Igjen er det rivens skaft som brukes som rettesnor, det er enkelt når bedet ikke er større.Hun vanner rillene godt før løkene stikkes i jorden.

Av erfaring vet hun at hun må sortere stikkløkene godt. Bare de friske løkene får lov å komme i jorda. Flere ser nemlig ut som dette. Og de ryker ut med det samme. Det er absolutt ingen grunn til å plante syke løker, de vil bare smitte resten.

For selv om man kanskje kunne kurere visse plantesykdommer med forskjellig sprøytegift, er nslags bannlyst i den økologiske hagen. Løkene stikkes i rette rader med en fornuftig avstand, slik at de enkelte løkene har plass nok til å utvikle seg utover i sesongen.

Jorda skyver hun deretter opp rundt stikkløkene, så de alle er godt dekket. Til slutt setter hun en liten bambuspinne i hver ende av radene, så hun senere kan se nøyaktig hvor løkene er satt. Det er nok til i alt to rader med løk. Husk å plassere løkene med den spisse enden opp.

Det er derfra spiren vokser.Dermed er løkene også satt, og nå skal de bare vokse seg store og fine. Den lille kjøkkenhagen består av i alt sju små bed, som alle er omtrent like store. Det gjør det lettere å holde et godt vekselbruk, så man kan la de forskjellige vekstene bytte plass hvert år.

Et av bedene i den økologiske kjøkkenhagen er forbeholdt grønngjødsel. Det er ingen avling som skal høstes. Grønngjødsel dyrker Maren for å tilføre jorda organiske stoffer og næring – og senere som ettervekst, også for å holde på næringen som allerede er i jorda.

Gode planter til grønngjødsel vokser kraftig. Noen av dem er i stand til å samle nitrogen fra luften til røttene. Det gjelder f. eks. belgplanter, som blodkløver og jordkløver, som Maren sår her sammen med oljelin, som også vil gi flotte blomster. Grønngjødsel sår hun med fin hånd i det nyanlagte bedet.

Når alle frøene er kastet, går hun etter med riven og trykker frøene litt ned i jorda. Til slutt planter hun også litt solsikkefrø sammen med grønngjødselen. Det vil se fint ut lengre ut på sesongen.

Med en liten bambuspinne markerer hun hvor solsikkefrøene er plassert. Og så får hele bedet en god omgang med vann, så spireprosessen kan komme godt i gang.I enden av den økologiske kjøkkenhagen, hvor robiniatreet troner, ligger det jordstykket som ikke har vært dekket med svart plast i forrige vekstsesong.

Jorda her har stått som naturtomt med masser av skvallerkål og annet ugress. Maren vil gjerne utnytte jordstykket i år. Og selv om jorda er frest godt og grundig gjennom flere ganger, er hun likevel nødt til å ta høyde for at det vil komme skvallerkål på nytt.

Her må det være konkurransedyktige saker. Derfor vil hun legge georgineknoller. Det skal være i alt fire lange, rette rader. Maren spenner ut en snor, så hun har en rett linje å gå etter. De rette linjene gjør det mye lettere å komme til når hun senere skal luke mellom radene.

Georginer er, i likhet med poteter, veldig konkurransedyktige mot ugress, og dessuten får de jo de skjønneste blomster på sensommeren, og de står helt fram til frosten tar dem. Knollene skal i jorda med en halv meters avstand.

Maren bruker den ene hånden som måleenhet – det er erfaringsmessig cirka 20 cm. Deretter en pinne som passer i lengden. Og så graver hun hull til en håndfull knoller. Hun legger knollene i jorda, så stilk-stykket fra i fjor vender opp. Så får knollen litt vann. Og hun dekker den godt med jord.

Slik fortsetter hun til alle knollene er lagt.Men før hun går videre, markerer hun med en liten pinne hvor hver georgineknoll er lagt. Det vil nemlig gå enda en tid før spirene viser seg tydelig over jorda.

Noen uker senere har Maren plantet stangbønner i hagen. De er kommet godt fra start, men det har også vært en deilig, mild vår. Nå må de ha et stativ de kan klatre oppover. Maren henter noen hasselkjepper, og så er det bare å la kreativiteten råde.

Hun stikker kjeppene i jorda – tre på hver side – mellom to forskjellige rader bønner. Kjeppene sitter skrått i jorda, så de møtes i toppen. På tre av hasselkjeppene er det et lite sideskudd, som passer perfekt til å støtte en «overligger». Helt i økologisk ånd trekker hun den saftige barken av en annen kjepp, og bruker barkstykkene til å binde overliggeren fast i toppen. Så kan bønnene bare gro alt de kan.

Det hjemmelagde stativet er klart til å ta imot.Ved enden av georgine-radene skal det vokse velduftende erteblomster (latyrus). De har Maren forspiret, så de er nå klare til utplanting. Også de må ha et stativ som de kan lene seg til. Og så er det plantetid.

Maren graver plantehull til alle de små erteblomstene på én gang - og vanner deretter hullene godt.Det er allerede et godt rotnett på småplantene. Og man kan også se at det er dannet små knoller, som her ved røttene. Det er såkalte bakterieknoller. Inne i dem forvandles luftens nitrogen til protein.

Det er det som gjør disse belgplantene selvforsynt med nitrogen – og det som også gjør dem til godt selskap i ethvert bed. Når plantene senere er ferdige for sesongen, graver man dem bare ned i jorda. Da blir de nitrogenrike røttene omsatt til gjødsel for plantene som følger efter.

Napp gjerne toppskuddet av erteblomstene når du planter dem. Det vil få dem til å forgrene seg ytterligere med flere sideskudd. Og det skal nok bli fint med tiden. Det synes visst katten også. Det skal også sås sukkererter i kjøkkenhagen.

Ertefrøene har ligget i bløt et døgns tid. Det fremmer deres evne til å spire. Og det er tydelig forskjell på frøene i posen og de som har ligget i vann. Hun vanner først rennen godt. Og markerer i hver ende med en liten pinne.

Deretter fordeler hun de oppblødte ertefrøene med passelig avstand. Endelig skyver hun jorda over frøene og slår lett på den med hånden. Tomater skal det også være i den økologiske hagen, selv om familien ikke har noe drivhus. Mange tomater kan saktens trives på friland, hvis de har en lun vokseplass, som her på husets sørlige mur.

Tomatene skal vokse i denne plantekassen av den robuste tresorten robinia. Inni den er det en tradisjonell selvvanningskasse. Plantekassen er fôret med litt ugressduk, som er gjennomtrengelig for vann, men som likevel beskytter trekassen mot direkte kontakt med jorda.

Samtidig sikrer duken at jorda ikke renner ned mellom plantekassen og selvvanningskassen. Jordblandingen er hjemmelagd. Den består av ugjødslet veksttorv, litt kalk og kompost fra både fåregjødsel og fra varmebehandlet hageavfall.

Når komposten er varmebehandlet, utgjør ikke eventuelle ugressfrø eller sykdomstegn lenger noen risiko. Endelig er jorda iblandet litt leire, særlig for å holde på næringsstoffene.

Maren fordeler jorda i selvvanningskassen, og sørger for å trykke den godt ned i de tre kapillærrørene, som vil fungere som sugerør for vannet i selvvanningskassen. Så setter hun tomatene godt ned i jorda. Hver plante får en hasselkjepp å vokse oppetter.

Plantene festes til kjeppen med en liten plastbelagt tråd. Husk å gi plass nok til at stammen blir tykkere i løpet av sesongen. Og mens hun likevel steller med plantene, napper hun sideskuddene som allerede nå er framme i bladhjørnene. Det må hun gjøre kontinuerlig.

Til slutt vanner hun plantene lett, før hun setter slangen i selvvanningskassen. Den rommer om lag 40 liter vann, og derfor går det – litt avhengig av været, selvfølgelig – en drøy ukes tid før hun må fylle på vann igjen.

Det siste større anleggsarbeidet som nå mangler i den økologiske hagen er det konkurransedyktige staudebedet. Det skal plasseres her - ytterst i hagen, på grensen til en temmelig tilgrodd del av den øvrige hagen, hvor ugressplanten skvallerkål har fått lov å danne bunndekke.

Den vil helt sikkert finne veien til dette staudebedet på et eller annet tidspunkt. Derfor er staudene her også nøye utvalgt, for de skal ikke bukke under for de konkurrerende og livskraftige ugressplantene. Halvparten av staudebedet står delvis i skygge lengst inne ved husfasaden.

En del av staudene tåler nemlig skygge. Slik plasserer hun staudene i grupper i bedet – alt etter hvor lyskrevende de er og hvor godt de tåler skyggen. I solenden skal peoner, stjerneskjerm, sibirisk iris og mjødurt ta opp kampen mot den snikende skvallerkålen. Og i skygge-enden blir det hostaer (funkia), høstanemone, liljekonvall og en skyggetålende storkenebb som får plass.

I midten litt gress, som gjerne må gi bedet et mer naturlig, prærieaktig uttrykk med tiden. Felles for alle stauder er at de blomstrer i lyse eller hvite nyanser. Hvis skvallerkålen med tiden kommer og blander seg inn, så vil alle plantene likevel fint matche hverandre og se godt ut.

Alle plantene er nå i jorda. Maren har vært forutseende, og har høstet frø av storvinterblomst mens det var tid. Det lønner seg, for da kan hun allerede nå så frøene i staudebedet, så de etter et par år kan lyse opp om våren.

Alle de nyplantede staudene får til slutt en ordentlig omgang med vannslangen. Og nå skal de bare få vokse godt til, før skvallerkålen kommer og blander seg inn.

Relaterte artikler

  • ØKOLOGISK HAGE:Klargjøring

    ØKOLOGISK HAGE:Klargjøring

    30/09 VIDEO: Jordstykket freses gjennom med traktor – det blir målt opp til de enkelte bed, det blir strødd på steinmel, det blir gravd ned påler til espalier og det blir satt på tråd.

  • ØKOLOGISK HAGE:Plantevalg

    ØKOLOGISK HAGE:Plantevalg

    30/09 VIDEO: Tiden er inne til å bestemme seg mer nøyaktig for hva som skal sås og plantes i den økologiske hagen. Først går Maren gjennom frøene hun allerede har liggende fra i fjor. Flere av dem kan sikkert brukes igjen. Det ...

  • ØKOLOGISK HAGE:Skisse

    ØKOLOGISK HAGE:Skisse

    30/09 VIDEO: Hittil har Maren gjort seg mange tanker om hvordan den økologiske hagen hennes skal ta seg ut. For å skape et visuelt overblikk, og samtidig få en mer håndfast plan når hun skal i gang med selve opparbeidelsen, lager ...

  • KJØKKENHAGE:Anlegg

    KJØKKENHAGE:Anlegg

    22/09 VIDEO: Det er vår. Og det kribler i fingrene etter å komme i gang med å få noen vekster i jorda. Det ligger i sakens natur at ikke alt blir sådd og plantet på én gang i kjøkkenhagen.

  • KJØKKENHAGE:Anlegg

    KJØKKENHAGE:Anlegg

    22/09 VIDEO: Det er vår. Og det kribler i fingrene etter å komme i gang med å få noen vekster i jorda. Det ligger i sakens natur at ikke alt blir sådd og plantet på én gang i kjøkkenhagen.

Les mer om

Få gratis nyhetsbrev

Få tilgang til alle artikler

Få tilgang til alle artikler

For bare 19,- får du tilgang til over 1500 ekspert-guider fra Gjør Det Selv.

Gør Det Selv Forum

Nyeste i forum

Forskalingsblokk støttemur

Er det noen som vet hvor høyt man kan bygge ...

Plassering av dampsperre i yttervegger på vaskerom

Holder på med et nybygg med bad og vaskerom, ...

Bygge hylle til varmtvannstanken

Vi bygger hytte og har fått i råd å sette ...

Flislegging med grove steiner rundt peisen

Vi skal legge fliser som er grove og i ulik i ...

Mest leste i forum

Stendersøker

Er på jakt etter en stendersøker som gjør det ...

Gipsplater på vegg?

God dagen godtfolk!Har nylig kjøpt hus fra ...

Barnesenga svever fritt

Plassen var trang i det felles barnerommet. De ...

Solterrassen ble til et fint lysthus

Det skulle egentlig bare bli en overdekket ...

Gjør Det Selv | Copyright © 2010| Bonnier Publications International AS | Juridisk informasjon | Kontakt oss