Cookies- og Brukervilkår


Forkultivering og prikling

I et hjørne av kjelleren har Jane innrettet seg slik at hun allerede i februar/mars kan begynne å forkultivere sommerblomster og lignende. Her er både kunstig plantelys og lysreflekterende folie på veggen, så kimplantene kan få det lyset de trenger.

Spannet er fullt av så- og priklejord. Men den er faktisk litt for våt til å så i. Hvis jorda er for vannholdig, risikerer man at frøene råtner i stedet for å spire. Derfor blander Jane noen lecakuler i jorda for å sikre en ekstra god drenering. Kassen med spirepotter står klar, og pottene skal bare fylles opp med jord.

Hun presser forsiktig jorda ned i pottene, men unngår samtidig å presse den for hardt sammen.Og så er hun klar til å så frø! Her er både nylig innkjøpte frø av forskjellig slag, og noen hjemmehøstede fra i fjor. Jane vil så erteblomster (Lathyrus), blomkarse (Tropaeolum majus) og praktvindel (Ipomoea) i dag.

Jo tidligere man går i gang med forkultivering, desto viktigere er det å begynne med de frøene som bruker lang tid på å spire. Det er jo ennå lenge til at jorda er varm nok til å plante ut, så det vil være behov for god plass i vinduskarmen til da.

Frø av erteblomster kan være litt vanskelige å få til å spire. Det er best hvis du har bløtt opp frøene i et glass vann i minst 12 timer før du sår. Men du kan også bruke et stykke sandpapir.

Skallet på frøene er nemlig veldig hardt, så hvis du sliper dem så det ytterste stykket av skallet er borte, hjelper du også spiringen i gang. Jane forbereder selve såingen ved å prikke noen små hull med en priklepinne. Selv om erteblomstfrøene er relativt store, må man likevel være påpasselig med ikke å så for dypt.

For jo lengre ned frøene kommer i jorda, desto dårligere er oksygen-forholdene, og desto vanskeligere kan det være å få dem til å spire. Generelt skal ikke frø lengre ned i jorda enn to ganger frøets tykkelse. Og når du bare har det for øye, er det bare å stikke frøene i jorda. Husk også å skrive et lite skilt.

Det kan gå litt tid før spirene rører på seg. Og så er det jo greit å vite hva det egentlig er som gjemmer seg under jordoverflaten.Så skal det blomkarse i jorda. Frøene av disse skjønne, spiselige sommerblomstene er litt rynkete, og likner nærmest en liten valnøtt.

Blomkarse kan saktens sås på voksestedet senere i sesongen, men du gir plantene dine et godt forsprang – og dermed også en tidligere blomstring – hvis du forkultiverer dem. I de siste pottene i kassen vil Jane ha de hjemmehøstede praktvindel-frøene.

Nettopp fordi frøene er selvhøstede, kan spireevnen muligens variere noe. Derfor sår hun flere frø av praktvindelen i hver potte. Spiremulighetene er bedre hvis det er godt med oksygen i jorda. Og det er erfaringsmessig mest oksygen rundt kanten av potten.

Her kan stoffet lettere trenge inn mellom selve potten og jorda, mens jorda midt i potten som oftest er mer kompakt. Når alle frøene er puttet godt i jorda, trykker Jane lett til så frøene har god jordkontakt. Før hun setter lokk på kassen, sprayer hun alle såpottene med en tynn vannoppløsning med atamon.

Det forebygger soppangrep som ellers lett kan oppstå, fordi det vil være en veldig høy luftfuktighet når plastlokket er lagt på. Lokket holder nemlig godt på fuktigheten her, og det skjer nærmest ingen fordamping så lenge lokket er på.

Den kondensen som dannes, går tilbake til pottene, så det er først når spirene viser seg at man må begynne å holde godt øye med – og evt. fjerne lokket.De fleste plasserer bare forspiringskassene i et sørvendt vindu, som her. Men tidlig på året er det stadig et problem å skaffe lys nok til de spede plantene.

De risikerer å bli alt for lange og hanglete. Det problemet kan du imidlertid løse – også selv om du ikke har en riktig plantelampe. En vanlig energisparepære gir nemlig samme slags lys, så når dagen altfor tidlig går på hell, tenner du ganske enkelt lampene, og dermed får plantene det ekstra lyset de trenger.

Når de forkultiverte plantene har nådd en håndterbar størrelse og minst har utviklet et par blader, er det på tide å prikle dem. Til det må du bruke en såkalt priklepinne – eller bare en vanlig blyant.

Det er også en god idé å ha en kasse som du kan arbeide med jorda og stiklingene i – og selvfølgelig en god så- og priklejord. Vanlig pottejord kan være for næringsrik, og dermed en litt for hard kost for de små prikleplantene.

Denne såjorda er dessuten blandet med det vulkanske materialet vermiculite, også kalt perlite. Det sikrer at jorda ikke så lett pakker seg, og sørger også for en ekstra god drenering. Så er du klar til å dele småplantene.

Det lønner seg å være så forsiktig som mulig i denne delen av prosessen, så småplantene bevarer mest mulig av sine spede røtter.Her i kjelleren er det ingen problemer med solen. Men står du utendørs og prikler, så sørg for å dekke til småplantenes røtter for å unngå at de tørker ut.

Når plantene forsiktig er delt, må de pottes om i ny jord. Her bruker Jane såkalte roottrainers til formålet. De har den fordel at rotnettet bevares intakt når du senere skal plante sommerblomstene videre ut.

Jorda må fordeles godt i pottene, og Jane stamper kassen forsiktig – og fyller på litt ekstra. Deretter heller hun vann i bunnen av kassen, så de enkelte jordpottene senere kan stå og trekke passelig med vann – dog uten å bli for fuktige.

Med priklepinnen lager hun et plantehull, så de små plantene forsiktig kan puttes i jorda – uten å skade det spede rotnettet. Priklepinnen er også en god hjelp når røttene skal helt ned i potten. Til slutt trykker hun jorda lett sammen rundt den lille planten.

Slik fortsetter priklearbeidet til alle småplantene er pottet om i hver sin potte. Og plantene får også selskap av et lite navneskilt – bare for god ordens skyld. Jane sprayer til slutt toppen med en vann-atamon-oppløsning, for å forebygge eventuelle soppangrep.

Relaterte artikler

  • VANN I HAGEN 3: Planteposer, jord og gjødsel

    VANN I HAGEN 3: Planteposer, jord og gjødsel

    21/11 VIDEO: Når du skal finne planter som skal ned i selve hagedammen, er det flere ting på markedet å velge mellom. Nettpotter som disse er mye brukt i de fleste hagedammer.

  • VANN I HAGEN 6: Del og forny dammens planter

    VANN I HAGEN 6: Del og forny dammens planter

    21/11 VIDEO: Som mange andre planter i hagen har også damplanter godt av å bli delt og fornyet av og til.Her er det en mini-sivplante (Juncus ensifolius), som har fått lov å vokse litt vel mye i bakken. Den er en lavtvoksende ...

  • VANN I HAGEN 1: Varme

    VANN I HAGEN 1: Varme

    14/11 VIDEO: Hvis fisken og plantene skal trives godt i hagedammen din, er det viktig at vannet ikke blir for varmt. For høye temperaturer kan nemlig fremme algeveksten og ødelegge biobalansen i dammen.

  • VANN I HAGEN 5: Vinterforberedelse av sumpbed

    VANN I HAGEN 5: Vinterforberedelse av sumpbed

    14/11 VIDEO: Noen av plantene rundt dammen skal gjøres klar til vinteren. Det dreier seg primært om de plantene som har mykt løv.

  • VANN I HAGEN 4: Skift ut vannet i dammen

    VANN I HAGEN 4: Skift ut vannet i dammen

    14/11 VIDEO: Avhengig av størrelsen på hagedammen din, er det generelt en god ide å skifte ut om lag en tredjedel av vannet minst én gang i året.

Få gratis nyhetsbrev

Få tilgang til alle artikler

Få tilgang til alle artikler

For bare 19,- får du tilgang til over 1500 ekspert-guider fra Gjør Det Selv.

Gør Det Selv Forum

Nyeste i forum

Bygge anneks/ lydstudio

Vurderer å sette opp et anneks på tomta som ...

Isolering av gammelt hus

Hei, pusser opp et hus fra ca. 1930 og i ...

Reperasjon av pusset leca

Hei. Jeg ser at jeg har fått en del riss i ...

Fylle betong i forskalingsblokker

Hei. Jeg skal bygge en mur med ...

Mest leste i forum

Stendersøker

Er på jakt etter en stendersøker som gjør det ...

Gipsplater på vegg?

God dagen godtfolk!Har nylig kjøpt hus fra ...

Barnesenga svever fritt

Plassen var trang i det felles barnerommet. De ...

Solterrassen ble til et fint lysthus

Det skulle egentlig bare bli en overdekket ...

Gjør Det Selv | Copyright © 2010| Bonnier Publications International AS | Juridisk informasjon | Kontakt oss