Cookies- og Brukervilkår


Beskjæring

Beskjæring av slyngplanter er ganske forskjellig fra plante til plante. Selv for samme plantetype kan det være forskjellige retningslinjer for beskjæringen. Det gjelder f.eks. klematis.Klematis deler man i tre beskjæringsgrupper. Denne klematis montana ”Rubens” tilhører den første gruppen, som generelt slett ikke skal beskjæres. Den blomstrer tidlig – allerede i mai/juni.

Man kan forynge den ved å skjære de eldste rankene ned til 20-30 cm umiddelbart etter blomstring. Gruppe 2 er de storblomstrende klematis, som blomstrer tidlig på sommeren – og som ofte gjentar blomstringen i løpet av ettersommeren.

Disse klematis skal bare beskjæres veldig svakt sent om høsten eller tidlig på vinteren. Trenger planten uttynning, bør det skje mellom de to blomstringsperiodene – f.eks. i juli.Disse klematis vokser før de blomstrer. Men blomstene kommer på skudd som er dannet forrige år.

Beskjærer du dem om våren, får du ingen, eller i hvert fall bare ganske få, blomster. Den siste gruppen – beskjæringsgruppe 3 – er de som blomstrer på slutten av sesongen på de skuddene som er dannet samme år.

Disse klematis er det opplagt å plante sammen med vårblomstrende busker, som f.eks. rododendron, som her. De er lette å ha med å gjøre. Når bladene har visnet, må de hvert år bare skjæres helt ned til 20-25 cm over jorda.

Gjør du det umiddelbart etter at de har visnet, slipper du å se på de visne bladene vinteren gjennom.Beskjæringen bør imidlertid helst skje før i mars, da plantene på ny begynner å skyte og danne nye blomsterknopper.

Den store haugen med avklipp vitner om at disse klematis fra gruppe 3 ikke har noen problemer med å komme seg godt igjen, selv om du klipper dem helt ned hvert år. Dermed er rododendronen helt fri av klematisen.

Det er bare rotstumpen som står igjen. Den vil skyte på ny om noen få måneder.I august er det tid for å sommerbeskjære denne hagens to gamle blåregn, som begge har 30 år på baken. Det er noen frodige og villig voksende planter.

Den til venstre er av japansk avstamning – en ”Wisteria floribunda” – mens den til høyre er den kinesiske ”Wisteria sinensis”. Kikker man nøye etter, kan man se at japaneren snor stammen mot klokka, mens kineseren snor seg motsatt – altså med klokka.

De når lett opp til balkongen i andre etasje i løpet av vekstsesongen. Og slik er det med eldre blåregn. For å styre veksten, må man beskjære plantene.

Jane beskjærer sine blåregn to ganger i året. Den ene beskjæringen foretar hun like etter blomstringen, for sommerbeskjæring gir mindre nyvekst enn vinterbeskjæring. I august beskjærer hun både de lange, nye skuddene og stilkene fra de avblomstrede blomsterklasene.

Mange blåregn blomstrer to ganger. Første gang i mai-juni, og andre gang i løpet av august. Og det er også blomster på vei her. Derfor må man passe litt på, så man ikke klipper av de nye blomsterskuddene under beskjæringen.

Hvis årets tilvekst derimot får lov til å gro uhemmet, vil blåregnen raskt bli for voldsom og kanskje ta pusten fra hageeieren. Med en gammel blåregn er det for øvrig en god idé å holde fortløpende øye med om noen av de nye skuddene eventuelt kan erstatte eller fylle opp mellom noen av de eldre og mer nakne områder på planten.

På skudd hvor noe er grønt og noe er brunt, klipper Jane av det brune. Det er nok å gå i gang med, og det er ikke annet å gjøre enn å jobbe seg gjennom planten stykke for stykke, når den er så stor som denne. Ei uke senere er begge blåregn beskåret for denne gang.

Det er blitt kontroll på veksten, så plantene smyger seg flott rundt på fasaden. Nå stikker plantene verken altfor langt bort eller høyere opp enn det som er Janes hensikt.Det er blitt vinter, og dermed igjen tid for å finne fram saks og sag og beskjære blåregnen.

På denne tiden av året er alle blader borte.Derfor kan man se hvordan strukturen – eller konstruksjonen, om man vil – er hos plantene på en helt annen måte enn det som lar seg gjøre om sommeren.

Det gjør det langt lettere å se og bestemme seg for om det trengs større endringer. Er det f.eks. hele grenpartier som stikker for langt ut?Eller er deler av planten for tett og trenger en uttynning?

Dette er forhold som kan være vanskelig å avgjøre når bladene dekker skjelettet.Men i naken tilstand er det tydelig å se at den japanske blåregnen til venstre er noe tettere og mer omfangsrik i sin vekst enn sin kinesiske kusine til høyre.

Det vil Jane forsøke å utlikne, slik at de to blåregnene blir mer symmetriske å se på både sommer og vinter.Hun begynner ovenfra og jobber seg nedover. Ved å rykke i de grenene hun vil tynne ut i, er det lettere å se hvor de ender lengre nede på stammen.

Det er nemlig best å alltid skjære av grenene så tett ved basis som mulig, slik at resultatet ikke vil likne en delvis amputasjon. Et par enkelte av de større og eldre grenene må også ofre livet for å gjenopprette symmetrien. Dessuten må flere av de små grenene stusses litt.

Jane går over den kinesiske blåregnen på samme måte.Her er en av de litt tykkere grenene i ferd med å vokse inn over vinduspartiet. Og den har samtidig begynt å sno seg rundt den neste større stammen ved siden av. Så den ryker først. Resten må hun filtre ut.

Dermed står det igjen bare et par lange årsskudd, som hun stusser litt.På siden av huset har blåregnen fått tak i nedløpsrøret. Det er slett ikke bra, for det er jo tydelig å se hvor omfangsrike disse stammene kan bli.

En slik stamme kan lett gjøre livet surt for nedløpsrøret, så her gjør hun også kort prosess.Dermed gjenstår bare litt finjustering ved roten, og så er denne blåregnen klar til neste vekstsesong.

En kjærkommen og svært frodig slyngplante hos mange som har drivhus eller vinterhager er vinranken. Under særlig gunstige forhold kan den også vokse utendørs, men avlingen blir da ikke fullt så stor.

Under våre himmelstrøk bør man ikke regne med at vinranken kan modne mer enn én klase druer fra hvert sideskudd. Og hvis avlingen er det primære for deg, bør du beskjære din vinranke ut fra det. Her har det kommet to klaser. Den øverste kan man altså fjerne.

Det er heller ingen grunn til at sideskuddene fortsetter å skyte, slik at planten bruker sine krefter på det. Det er bedre at planten konsentrerer energien sin på å modne druene.Derfor bør du beskjære sideskuddene. Men la alltid et blad sitte over den klasen du vil bevare på planten.

Bladet over klasen skal sikre at det stadig er kraft igjen i planten, som kan trekke vannet forbi den blivende klasen. Vær også oppmerksom på at planten trenger et visst antall blader for å sikre at det dannes sukker nok til å modne druene.

En god huskeregel er at det skal være minst seks blader til hver drueklase i alt, hvis du drømmer om søte, modne druer.

Relaterte artikler

  • VANN I HAGEN 3: Planteposer, jord og gjødsel

    VANN I HAGEN 3: Planteposer, jord og gjødsel

    21/11 VIDEO: Når du skal finne planter som skal ned i selve hagedammen, er det flere ting på markedet å velge mellom. Nettpotter som disse er mye brukt i de fleste hagedammer.

  • VANN I HAGEN 6: Del og forny dammens planter

    VANN I HAGEN 6: Del og forny dammens planter

    21/11 VIDEO: Som mange andre planter i hagen har også damplanter godt av å bli delt og fornyet av og til.Her er det en mini-sivplante (Juncus ensifolius), som har fått lov å vokse litt vel mye i bakken. Den er en lavtvoksende ...

  • VANN I HAGEN 1: Varme

    VANN I HAGEN 1: Varme

    14/11 VIDEO: Hvis fisken og plantene skal trives godt i hagedammen din, er det viktig at vannet ikke blir for varmt. For høye temperaturer kan nemlig fremme algeveksten og ødelegge biobalansen i dammen.

  • VANN I HAGEN 5: Vinterforberedelse av sumpbed

    VANN I HAGEN 5: Vinterforberedelse av sumpbed

    14/11 VIDEO: Noen av plantene rundt dammen skal gjøres klar til vinteren. Det dreier seg primært om de plantene som har mykt løv.

  • VANN I HAGEN 4: Skift ut vannet i dammen

    VANN I HAGEN 4: Skift ut vannet i dammen

    14/11 VIDEO: Avhengig av størrelsen på hagedammen din, er det generelt en god ide å skifte ut om lag en tredjedel av vannet minst én gang i året.

Les mer om

Få gratis nyhetsbrev

Få tilgang til alle artikler

Få tilgang til alle artikler

For bare 19,- får du tilgang til over 1500 ekspert-guider fra Gjør Det Selv.

Gør Det Selv Forum

Nyeste i forum

Bygge anneks/ lydstudio

Vurderer å sette opp et anneks på tomta som ...

Isolering av gammelt hus

Hei, pusser opp et hus fra ca. 1930 og i ...

Reperasjon av pusset leca

Hei. Jeg ser at jeg har fått en del riss i ...

Fylle betong i forskalingsblokker

Hei. Jeg skal bygge en mur med ...

Mest leste i forum

Stendersøker

Er på jakt etter en stendersøker som gjør det ...

Gipsplater på vegg?

God dagen godtfolk!Har nylig kjøpt hus fra ...

Barnesenga svever fritt

Plassen var trang i det felles barnerommet. De ...

Solterrassen ble til et fint lysthus

Det skulle egentlig bare bli en overdekket ...

Gjør Det Selv | Copyright © 2010| Bonnier Publications International AS | Juridisk informasjon | Kontakt oss