Cookies- og Brukervilkår


Beskjæring

For sunnhetens skyld kan det av og til være nødvendig å kappe en gren av frukttrærne i hagen. Men det er strengt tatt ikke nødvendig å beskjære trærne ut over det. Likevel kan det være mange gode grunnner til å gjøre det.Med beskjæring kan du nemlig forme treet ditt så det passer godt inn i omgivelsene.

Kanskje kan du bruke treet til å skape skygge for solen. Kanskje ønsker du en god gren til huske for barna. Eller kanskje vil du holde treet i en høyde hvor det alltid er lett å plukke frukten. Med en passende grunnstamme og fornuftig beskjæring kan alt la seg gjøre. Men husk alltid å beskjære i en tørr periode.

Ellers kan du få problemer med soppsykdommer. De aller første årene kan du f.eks. med noen enkle snitt bestemme hvor mange stammer treet skal forgrene seg i. Dette epletreet, som er 6-7 år gammelt, fikk lov å beholde bare én gjennomgående stamme.

Her er det plass til et stort tre, så det må også gjerne få vokse ytterligere i høyden. Maren beskjærer treet så det bevarer en åpen krone, noe som sikrer at det fortsatt kommer lys og luft til alle grenene. Det nedsetter nemlig risikoen for forskjellige sykdommer, og så blir frukten dessuten best i solen.

Hun går både etter de grenene som vokser inn mot midten av treet, på tvers av treet og de som vokser mest loddrett.De loddrette grenene vil nemlig konkurrere om å bli toppen, mens de vannrette grenene, derimot, fortrinnsvis er de fruktbærende.

Det er en fortløpende vurderingssak hvilke grener som skal klippes av. Så hun må jevnlig vurdere treet som helhet. Grener som vokser på tvers i treet, og støter inn i andre grener, bør man også skjære bort.Selv om denne vannrette grenen egentlig er god i forhold til fruktsettingen, skjærer Maren den likevel tilbake.

Den har nemlig blitt for lang og litt generende når man skal forbi treet. En liten sidegren får lov å bli. Det er flere blomsterknopper på den, så hun har ikke samvittighet til å klippe den av. Dessuten må treet gjerne få lov å bre seg litt, bare man kan komme rundt det.

Beskjæringen har ikke gjort treet særlig symmetrisk i sitt uttrykk. Derfor foretar Maren enda et par justeringer, som altså primært er av kosmetiske årsaker. Etter hvert er epletreet ferdig beskåret for denne sesongen.I bakhagen står et annet epletre av sorten elstar. Dette treet er tilbøyelig til å bli meget stort og høyt.

Derfor har det fått kappet toppen av for noen år siden.En ny gren har nå erobret topp-posisjonen. Og slik vil det alltid være. Derfor må man toppbeskjære med jevne mellomrom, gjerne hvert år, hvis man fortsatt vil holde treet noenlunde lavt.

Noen måneder senere har Maren på ny vært ute med sagen. Og et nytt, spinkelt skudd er allerede på vei opp som ny topp. Det gjelder det samme mål for beskjæring av pæretrær som for epletrær:En åpen vekst, hvor grenene ikke vokser inn i hverandre, og hvor grenene så sant det er mulig vokser vannrett

Pæretrær vokser fra naturens side mer steilt enn epletrær. Derfor er det vanskeligere å tvinge grenene ut til den foretrukne vannrette veksten, som gir mer frukt. Men med riktig beskjæring kan man hjelpe grenene på vei. Her har Maren tidligere skåret grenen av.

Et nytt skudd vokser videre, men i en mer vannrett retning.Samtidig har det kommet et loddrett skudd, som Maren napper av med det samme.Husk alltid å skjære like utenfor grenkragen. Da leger såret seg raskere.Hun ønsker også å forme pæretreet.

For å sikre symmetrien på lengre sikt, skjærer hun derfor av denne grenen over en knopp som sitter slik at det vil passe i forhold til den kommende vekst.Beskjæringen vil nemlig sende et signal til knoppen om at den nå skal skyte.

Den nye grenen vil så vokse ut diametralt motsatt av grenen på den andre siden av stammen. Du kan beskjære de fleste frukttrær hele året rundt, bare det skjer i en tørr periode. Den beste leging av sår skjer imidlertid i vekstsesongen, så det er faktisk mest optimalt å beskjære i perioden april-september.

Om vinteren – eller like før løvet springer ut, som er tilfelle her – er de nakne grenene imidlertid lettere å få oversikt over. Når løvet spretter, må du til gjengjeld være mer forsiktig, for de store knoppene faller lett av grenene ved berøring.

Plomme- og kirsebærtrær bør du alltid beskjære bare i vekstsesongen. Begge treslagene har nemlig vondt for å lege de sårene de får ved beskjæringen. I vekstsesongen leger såret raskt, og du risikerer ikke så lett at det kommer soppsykdommer i såret.

Her er det et lite plommetre Maren er i gang med. Også her gjelder det å fjerne de grenene som vokser inn i treet, foruten de som er meget tett på noen av de andre grenene. Akkurat som for eple- og pæretrær gjelder det også her at jo mer lys og luft både tre og frukt får, desto færre soppsykdommer er det risiko for.

Plommetreet her har også flere rotskudd fra grunnstammen. Plommer er nemlig ofte podet på mirabellestammer, og de skyter ofte fra roten. Rotskuddene må bort så snart man ser dem. Bruk gjerne en spade til jobben. Da er det langt lettere å hakke bort skuddene.

Flere av bærbuskene i hagen må også beskjæres hvert år. Det gjelder f.eks. bringebær og bjørnebær. Her er det bjørnebærkrattet som står for tur. Skuddene som bar frukt i fjor må bort. Her i familien er det Marens mann, Mikael, som får den oppgaven.

Han arbeider seg litt forsiktig inn i krattet, og skjærer bort de eldste grenene. Denne bjørnebærbusken er av det gode, gammeldagse slaget med torner. En måned senere er busken i ferd med å springe ut.Mikael har allerede skåret bort det verste, og nå er det forholdsvis lett å se hva som ennå mangler.

Alle grenene som fortsatt står visne i busken ryker denne gang med saksen. Under beskjæringen sørger han for å styre bjørnebærbuskens vekst. Alle ranker som henger løst fester han lett mellom trådene som er spent ut mellom to stolper i hver ende av bedet.

Grenene griper raskt fatt i hverandre ved hjelp av tornene. Men de tar også fort tak i en bar arm, så man skal være litt forsiktig. Når veksten først er styrt og satt på plass, kan busken få lov å vokse videre i fred og ro. I mellomtiden kan man gå og glede seg til sensommerens velsmakende, svarte bær.

Så gjelder det den gamle solbærbusken. Solbærbusker skal bare tynnes litt ut fortløpende.De første 5-6 årene behøver man imidlertid ikke å tynne ut i busken. Men deretter er det en god idé å fjerne et par av de eldste grenene hvert år.De yngste skuddene er lysere i barken enn de eldre grenene.

Er det noen grener som vokser feil, er det selvfølgelig opplagt å fjerne dem i samme slengen. Her henger grenen for lavt, slik at bærene vil bli liggende bortover jorda senere på sesongen.

Derfor er det opplagt å fjerne den. Og her stritter en annen gren for langt vekk fra resten av busken. Ved å klippe den av, bevarer busken en bedre fasong.Sist på sesongen er det høstbringebærene ”polka” som skal klippes ned.

Det er fremdeles enkelte modne bringebær igjen, som kan høstes først.Høstbringebærene er veldig enkle å håndtere. De skal nemlig klippes helt ned. Sorten vokser så raskt at bærene kommer på samme års skudd.

Vanlige sommerbringebær får bare bær på siste års skudd, og må derfor klippes ned og håndteres akkurat som bjørnebær.

Relaterte artikler

Les mer om

Få gratis nyhetsbrev

Få tilgang til alle artikler

Få tilgang til alle artikler

For bare 19,- får du tilgang til over 1500 ekspert-guider fra Gjør Det Selv.

Gør Det Selv Forum

Nyeste i forum

Bygge anneks/ lydstudio

Vurderer å sette opp et anneks på tomta som ...

Isolering av gammelt hus

Hei, pusser opp et hus fra ca. 1930 og i ...

Reperasjon av pusset leca

Hei. Jeg ser at jeg har fått en del riss i ...

Fylle betong i forskalingsblokker

Hei. Jeg skal bygge en mur med ...

Mest leste i forum

Stendersøker

Er på jakt etter en stendersøker som gjør det ...

Gipsplater på vegg?

God dagen godtfolk!Har nylig kjøpt hus fra ...

Barnesenga svever fritt

Plassen var trang i det felles barnerommet. De ...

Solterrassen ble til et fint lysthus

Det skulle egentlig bare bli en overdekket ...

Gjør Det Selv | Copyright © 2010| Bonnier Publications International AS | Juridisk informasjon | Kontakt oss