Ordet sliper er egentlig feil å bruke om både planslipere, eksenterslipere og båndslipere – for i ordets rette betydning er det nok bare båndsliperen som fortjener betegnelsen. Båndsliperne er altså de som med rette kan bære navnet med hevet hode. De er laget med vekt på det grovere slipearbeidet. At de med finkornede slipebånd også kan brukes til det mer delikate finpusseriet, er naturligvis bare en fordel. Likevel vil de fleste nok foretrekke å gripe tak i plansliperen eller eksentersliperen til de finere slipe- og pusseoppgavene. Der har de sin styrke. Båndsliperen skiller seg fundamentalt fra sine to lettere fettere. Der plansliperen og eksentersliperen mer eller mindre utfører roterende sliping, så sliper båndsliperen lineært, altså i én retning. Et prinsipp som egner seg godt til arbeid med tre, der fibrene jo også ligger i én og samme retning. Slipearbeid på en smal kant er også båndsliperens suverene felt, da den arbeider langt mer stabilt her enn de roterende maskinene. Hvis båndsliperen er et nytt bekjentskap for deg, bør du øve deg på noe fra restekassen med den. Du vil bli overrasket over hvor raskt den gnager dype sår i selv ganske harde overflater, hvis den ikke hele tiden beveges på arbeidsflaten. Til gjengjeld blir båndsliperen en tro følgesvenn når du har lært den grundig å kjenne. Men hva skal du velge hvis du skal kjøpe en? Vi setter åtte båndslipere i arbeid og tester dem, slik at du kan treffe ditt personlige valg.