Håndverkerne var bestilt og i gang med å montere et svært dyrt ildsted i det nye tilbygget til Jan Pedersen. Ildstedet skulle danne sentrum i huset og varme opp alle rommene. Men underveis gikk det helt galt for håndverkerne. De fine steinene gikk i stykker, og da håndverkerne ville lime sammen restene, sa Jan stopp. Han nektet å betale 70.000 kroner for noe som var limt sammen på den måten. Men et ildsted skulle han ha. Og da er det jo godt å ha en gjør det selv-mann i huset, mente Jans kone. For et ildsted kunne han da lage selv. Gjorde det selv Tilbake sto Jan litt tvilende, men også med gjør det selv-mannens stolthet i behold. For hvis andre ikke tviler på våre evner, bør vi vel heller ikke gjøre det selv? Så Jan begynte fra den ene enden. Han bygde først i porebetongplater, deretter i Lecablokker. Ingen ville nemlig garantere at de lette platene ville holde med den sterke varmen som peisen utvikler. Men det kan Lecablokker garantert. Jan møtte mange utfordringer underveis. Først og fremst var utfordringen å holde orden på symmetrien hele veien opp – uten arbeidstegning. Og så måtte utradisjonelle metoder tas i bruk, for eksempel en innmurt armert teglbjelke til å bære den øverste delen av muren. Endelig krevde Jans ønske om ei kaminhylle med skrå underkant, at Lecablokkene ble skåret på skrå. Det var mer enn vinkelsliperen kunne greie, så her måtte en steinhogger hjelpe til.