Når murverket er krasset ut og børstet grundig, er vi klar til fugingen. Fugemørtelen røres godt rundt i bøtta, og når mureren legger opp ny fugemørtel på pussebrettet, elter han den sammen slik at den nærmest får form som et franskbrød.

Ved å elte mørtelen slik, blir den mer elastisk og enklere å jobbe med. Deretter skjærer han ”skiver” av mørtelen fra pussebrettet, som legges over i fugen. Når man fuger, er det viktig å bruke litt krefter, slik at fugen blir komprimert og tett, og dermed holdbar.

En annen metode er å holde pussebrettet helt opp til fugekanten, og så nærmest pløye fugemørtelen inn i fugen. Metoden sviner litt mer, men til gjengjeld er den rask. Når alle de vannrette liggefugene er ferdige, skraper man over dem med fugeskjeen, noe som fjerner overskytende mørtel.

De loddrette fugene, eller stussfugene som mureren kaller dem, skal naturligvis også fylles ut. Her tar man på mørtel bare på den forreste tredjedelen av fugeskjeen, som tilsvarer fugen.

Akkurat som med de vannrette fugene, er det nødvendig å bruke litt krefter for at fugen skal bli ordentlig komprimert. Det finnes utallige fugetyper, her viser vi en tilbaketrukket fuge på 2 mm. Til det bruker mureren et trestykke, hvor det er skåret ut en kloss og slått inn en spiker i midten, slik at hodet stikker ca. 2 mm ut over kanten på klossen.

Spikerhodet vil nå krasse ut 2 mm av fugen i forhold til murverket. Deretter glattes alle fuger med fugeskjeen, så de blir lukket og helt glatte. På den måten blir det vanskeligere for vann å trenge inn i fugene og forårsake frostsprenging.

Til stussfuger kan man med fordel bruke den spesielle fugeskjeen som har en bue som tilsvarer fugens høyde.

Til slutt går man over murverket med et stykke strie, noe som fjerner fugerestene som sitter igjen. Hvis man er nøye med fugearbeidet, behøver man ikke å syrevaske murverket.