Det er nødvendig å rense kobberrøret, da det må være helt rent før loddingen for å lage en tett skjøt. Den siste finpussen skjer med et lite stykke stålull. Alle endene som skal loddes sammen smøres med loddefett, som ved oppvarmingen får tinnet til å feste seg til røret og dermed bidrar til å sikre en holdbar lodding.

Skjøtene som skal loddes varmes opp med en gassbrenner. Det er viktig at alle skjøtene varmes opp i samme arbeidsgang. Når det kommer en lys røykstripe fra rørene, og når loddefettet begynner å smelte, har de rett temperatur.

Loddetinnet legges på den motsatte siden av der hvor det ble varmet opp. Det brukes ca. 1 - 2 cm tinn, som smelter med det samme og på grunn av undertrykket suges hele veien rundt i skjøten. Det er kapillarkreftene som virker. Man må altså ikke forsøke å dreie tinnet rundt i skjøten.

Det skjer helt automatisk som følge av oppvarmingen. Det eneste synlige tinnet er det stedet hvor tinnsnoren ble holdt på. I resten av skjøten er den gjemt mellom de to rørene.

For å illustrere at loddingen er tett, skjærer vi gjennom skjøten med en baufil og banker de to rørene fra hverandre. Som man ser er tinnet jevnt fordelt, noe som sikrer en tett og holdbar skjøt.

Fagmannen har et lite tips for å avpasse mengden av tinn. Det bøyes et stykke tilsvarende diameteren på røret. Det passer til en lodding. Skal det loddes flere steder, bøyes det bare flere stykker. På den måten får man verken for lite eller for mye tinn i skjøten.