Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Gjerde som holder

Skriv ut Lagre artikkel

Stikk noen stolper i bakken, og slå på noen bord, og du har et gjerde. I hvert fall i prinsippet. Men skal gjerdet også stå oppreist etter neste høststorm, krever det grundighet og litt hardt arbeid.

Vanskelighetsgrad
Tidsforbruk
2 dager/5 m
Pris
700 kr/m

Vi lager et gjerde som er 180 cm høyt. Det betyr at stolpene minst skal 90 cm ned i bakken. Det er en av måtene å sikre seg på, for at de skal stå loddrett også etter storm eller vinterens frost.

Intro

Du må gjøre skikkelig arbeid når du skal lage et nytt, høyt gjerde. Det nytter ikke å slurve med detaljene. Men er du grundig, kan du glede deg over et gjerde som holder i årevis.

Vi skiller vanligvis mellom to hovedtyper av gjerder: Et fast gjerde av tre eller metall – eller et levende gjerde. Det er fordeler og ulemper ved begge typene. Det levende gjerdet er selvsagt mer «naturlig» og vil derfor ofte falle bedre inn i omgivelsene. Men et levende gjerde må passes og pleies, gjødsles og klippes. Og velger du hekkplanter som du kjøper i hagesentrene, må du i tillegg være forberedt på at det kan gå lang tid før gjerdet når opp i den høyden du ønsker.

Et gjerde av stolper og bord mangler naturens grønne blad. Men det kan straks lages slik at du får den høyden og ut formingen du ønsker.

Effektivt fra dag en

Et faste gjerde er en effektiv avskjerming for vær og vind, nysgjerrige blikk, dyr, og hva du ellers vil holde vekk, fra dag en.

Men det krever omtanke og tar både tid og krefter å bygge et godt gjerde. Derfor et det underlig at vi likevel ofte ser til og med helt nye gjerder svaie og bukte seg fordi stolpene ikke er plassert nøyaktig eller ikke er festet skikkelig i bakken.

Planlegg det nye gjerdet

Skal du dele gjerdet med en nabo, er det viktig at dere er enige om både typen og høyden. Plasseringen gir seg som regel selv. Et gjerde i en eiendomsgrense skal stå akkurat midt i skillet. Skal gjerdet stå langt inne på din egen tomt, bestemmer du selv. Men i alle tilfeller skal gjerdet være i samsvar med de generelle reglene og eventuelle lokale reguleringsbestemmelser som måtte gjelde for akkurat din eiendom.

Når du skal beregne materialer, må du vite hvor høyt og hvor langt gjerdet skal være. Når du kjenner lengden, kan du regne ut hvor mange fag gjerdet skal ha. Velger du loddrette spildrer, kan hvert fag være opp til 180 cm bredt. Velger du vannrette bord, skal ikke faget være bredere enn 120 cm. Korte fag betyr et stivere og sterkere gjerde. Og jo flere stolper, jo mer solid står gjerdet.

Veiledning

Solide stolper

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Begynn med de ytterste stolpene. Har gjerdet flere sider, skal hjørnestolpene også i bakken som noen av de første. De ytterste stolpene skal settes opp før du begynner å grave hull til resten. Ei snor mellom de ytterste stolpene viser den rette linjen for hullene imellom. Avstanden mellom stolpehullene avhenger av utregningen din for bredden av hvert fag som gjerdet skal bestå av.

Det venter deg en del gravearbeid om stolpene skal stå trygt - men heldigvis kan både jordbor og hullspade leies hos utleiebyråene. Skal du lage mange hull, kan du leie et motorisert jordbor. Men det må holdes av to mann!

1

Hullene til de ytterste stolpene graves midt i skillet. Markér skillelinjen med ei snor.
Tips: Markér ønsket dybde med et stykke teip på skaftet. Da holder du kontroll med når hullet er dypt nok.

2

Hullet skal være 90-100 cm dypt. Det er viktig at spesielt de ytterste stolpene står godt fast, så heller litt for dypt enn det motsatte. Det er vanskelig å få opp den løse jorda fra et dypt hull med en spade. Her er en hullspade uunnværlig.

Diameteren på hullet skal være ca. tre ganger større enn stolpen slik at du får plass til å stampe jorda.

3

Skru fast ei lekt til støttepinnen, og bruk ei skrutvinge til å feste lekta et stykke oppe på stolpen (A). Tips: Bruk eventuelt et vater som kan spennes fast på stolpen.

4

Gjerdet kan utføres på mange forskjellige måter. For loddrette bord brukes vannrette spikerslag med en maksimal avstand på 90 cm og en stolpeavstand på 180 cm. Avstanden sikrer at treet ikke vrir seg for mye og tåler vind.

Bruk noe tungt for å stampe jorda, f.eks. et spett eller et jernrør, til nød ei lekt. Jo tyngre, jo færre krefter må du bruke selv.

Spikerslag

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Sammen med stolpene danner spikerslagene gjerdets skjelett som i siste omgang skal bære spildrene eller bordene. Skal bordene stå på høykant, ligger spikerslagene vannbrett på tvers mellom stolpene. Skal gjerdet derimot ha en vannrett bordkledning skal spikerslagene monteres loddrett på siden av stolpene. Skal bordene ligge på skrå, skal skjelettet utføres som en kombinasjon av de to første. For å være helt sikker på at du får den samme avstanden mellom alle stolpene, kan du bruke et sett spikerslag som avstandsmål.

1

Før du setter opp resten av stolpene, skal du sage til to spikerslag (B) slik at de passer til avstanden mellom det første settet med stolper. Spikerslagene får en vinkel (E) i begge ender og sikrer riktig avstand mellom resten av stolpene.

2

Når en stolpe skal på plass, settes de to avstandsmålene (spikerslagene) midlertidig fast oppe og nede mellom den forrige stolpen og den nye. Det sikrer avstanden og styrer stolpen. Sidelengs støttes stolpen av en enkelt avstiver.

3

Merk opp til spikerslagene på stolpene i samme vannrette plan. Merk for eksempel opp til underkanten av det øverste spikerslaget. TIPS: Du kan bruke et vanlig slangevater til å finne den riktige høyden.

Du kan også bruke en laser til å avsette den samme høyden på alle stolpene samtidig.

4

Skru fast vinklene (E) på begge sider av stolpene (A). De skal holde de øverste spikerslagene. Vinklene skrus fast med 5 x 40 mm beslagskruer slik at de flukter med merket du har avsatt. (Underkanten av det øverste spikerslaget).

5

Spikerslagene sages til slik at de passer nøyaktig mellom stolpene. Har du plassert stolpene nøyaktig, kan du sage alle spikerslagene samtidig, de har jo samme mål som de to avstandsmålene du brukte da stolpene ble satt opp.

6

Når det øverste spikerslaget er skrudd fast, kan du måle ned fra det til det midterste og det nederste. Nå kan du montere de to nederste spikerslagene.
VIKTIG! Maksimal avstand mellom spiker­ slagene er 90 cm ved vannrett kledning.

Dekkbordet

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Når stolpene er satt solid i bakken, og du har montert spikerslag på hele gjerdet, kan du gå i gang med den konstruktive trebeskyttelsen. Den konstruktive trebeskyttelsen er den beskyttelsen som du bygger inn i gjerdet, for eksempel ved å montere et dekkbord som beskytter endetreet på stolpene. Endeveden på stolpene er meget sårbart fordi det lett suger vann - det gjelder også selv om treet er trykkimpregnert. Et dekkbord som du monterer i en vinkel på 10-15 grader, er en effektiv beskyttelse. Nederst på neste side kan du se flere forslag til hvordan du bygger inn trebeskyttelse i gjerdet ditt.

1

Dekkbordet (C) skal ligge oppå stolpene (A). Bordet skal skråne så mye at regnvannet kan renne av. Begynn med å merke opp på alle stolpene i samme høyde. Med en smygvinkel streker du opp til det skrå snittet som skal være 10-15 grader.

2

Du bør bruke ei stikksag med et ekstra langt blad. Det er den letteste måten å tilpasse stolpene på. Justér stikksaga slik at vinkelen passer til oppstrekingen. TIPS: La saga skjære uten å presse, ellers vil det lange bladet vri seg.

3

For å unngå at dekkbordet kommer til å bøye seg ned, legger vi det over to fag. Bordet plasseres midt over stolpene og skrus fast med to 5 x 70 mm rustfrie skruer i hver stolpe. Sammen­ føyningene skal ligge midt over en stolpe.

Loddrette spildrer

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Det er mange muligheter når gjerdet skal kles. I de fleste tilfellene brukes bord. De kan være smale eller brede, både ru eller glatte, av forskjellige tresorter og med eller uten trykkimpregnering. Bordene kan settes loddrett, vannrett eller på skrå. Det er opp til deg, lommeboka, omgivelsene og eventuelle lokale reguleringplaner. Du bør selvsagt også ta hensyn til hva slags gjerder som allerede er vanlige i nabolaget. Gjerdet kan kles på den ene siden eller på begge sider - som vi gjør her - og du kan velge å supplere kledningen med for eksempel et dekkbord slik vi har valgt til gjerdet vi viser her.

1

Sag til alle bordene (D) i riktig lengde. I den ene enden av bordet skal snittet være vinklet slik at det passer til vinkelen på dekkbordet (C), som du har montert.
TIPS: Vær oppmerksom på at bordene skal snu riktig (se nedenfor).

Snu bordene riktig før du sager. Se på årringene i endetreet.

2

Begynn med å måle opp, og markér midten mellom stolpene. Du kan enten slå opp et bord i midten eller velge å ha et mellomrom mellom to bord i midten. Velg det alternativet som går best opp med antallet hele bord.

3

Legg det første bordet opp mot dekkbordet, og rett det inn etter oppmerkingen din. Pass på at bordet sitter helt i lodd, og skru det fast med 2 stk. 4,5 x 50 mm rustfrie skruer i hvert spikerslag.

4

Nå skal resten av bordene monteres med en avstand som tilsvarer ca. halvparten av bredden på bordet.
TIPS: Avstanden skal være lik i hele faget, men du kan justere slik at målene går opp.

Materialer

98 x 98 mm trykkimpregnerte stolper
• Gjerdestolper (A)

36 x 73 mm trykkimpregnert lekt
• Spikerslag (B)

22 x 123 mm trykkimpregnert bord
• Dekkbord (C)

19 x 123 mm ubehandlet furu
• Spildrer (D)

Dessuten:
• 40 x 3,0 x 90 x 90 mm vinkler (E)
• 5 x 40 mm beslagskruer
• 4,5 x 50 mm rustfrie, syrefaste skruer
• 5 x 70 mm rustfrie, syrefaste skruer

Spesialverktøy:

• Jordbor (for steinfri jord, kan leies)
• Hullspade
• Kappsag
• Stikksag med ekstra langt blad
• Langt målebånd
• Slangevater eller laservater

Tidsforbruk

1- 2 dager per 5 meter gjerde - i tillegg kommer malerarbeidet.

Pris

Ca. 700 kroner per meter gjerde

Vanskelighetsgrad

Prinsippet er enkelt når du lager et gjerde. Men du må være nøyaktig når stolpene plasseres og festes i bakken.

Tegning

Slik er gjerdet bygget opp

Vi lager et gjerde på 180 cm. Spikerslaget (B) er montert midt på stolpen (A), og gjerdet er kledd med loddrette bord (spildrer) (D) på begge sider. Dekkbordet (C) beskytter endetreet på stolpene (A) og spildrene (D) mot fuktighet.

Et gjerde kan utformes på mange forskjellige måter. Til loddrette spildrer brukes vannrette spikerslag med en maksimal avstand på 90 cm.

Logg inn kjøp tilgang

Tips & Triks

6 gode råd til gjerdet

Det er ikke stor kunst å lage et gjerde som holder. Men likevel er det mange teknikker som gjør hele arbeidet litt lettere, og som sikrer deg et bedre og mer holdbart resultat. Her får du noen gode råd.

1. Stolpen skal stå solid i bakken

Når kraftig vind presser mot den øverste delen av gjerdet, blir gjerdestolpene utsatt for svært sterke belastninger på det stedet der de går ned i bakken. I løs jord kan til og med et lavt gjerde kreve at stolpen får en kloss eller et tverrtre for å stå tilstrekkelig fast. Se oppskriftene til høyre. Den aller mest bestandige løsningen, med tanke på stolpenes levetid, får du ved montere stolpene i stolpesko som er støpt ned i betong eller, hvis det er fjell, festet med spesialmørtel i borehull.

STAMP JORDA FAST
Er det snakk om vanlig leirjord, kan du for hver 10 cm stampe jorda direkte rundt stolpen.

TØRRBETONG GIR ANKER
Er jorda løs, kan du gi stolpen anker med tørrbetong som består av 1 del sement og 5-7 deler sand.

TVERRTRE ØKER STABILITETEN
Av 35 cm lange trykkimpregnerte bord kan du lage tverrtre som du setter på stolpen. Gjerne to hver vei.

2. Hvor langt skal stolpen ned?

Når du skal feste en stolpe i bakken, er det først og fremst viktig at hullet er dypt. Deretter er det jordsmonnet som avgjør hva som er nødvendig.

Når du graver stolper direkte ned i bakken, skal de være trykkimpregnerte også i stolpe-enden. Har du saget av stolpen eller for eksempel delt en lang stolpe i to mindre, er det viktig at du snur den enden av stolpen nedover der trykkimpregneringen er intakt, ellers kan den råtne. Øk dybden ved fare for telesprengninger.

UNNGÅ AT GJERDET VELTER
Hvor langt skal stolpene graves ned i bakken? Det avhenger av hvor høyt gjerdet ditt skal være.

3. Velg riktig utforming av gjerdet

Når du skal bestemme hvordan gjerdet skal kles, skal du ta hensyn til gjerdets funksjon, din egen smak og omgivelsene. Del gjerdet opp i like lange fag som er maks. 180 cm (loddrett og skrå kledning) eller maks. 120 cm (vannrett kledning).

Til loddrett kledning brukes vannrette spikerslag med en maksimal avstand på 90 cm.

Til vannrett kledning skal spikerslagene monteres loddrett på siden av stolpene.

Til skrå kledning monteres spikerslag begge veier.

4. Trebeskyttelsen ligger i konstruksjonen

Vi bruker trykkimpregnerte stolper, spikerslag og dekkbord til gjerdet. Men det er ingen grunn til å velge trykkimpregnering til kledningen. Trykk impregnering belaster miljøet, og du kan ikke male med det samme. Det som er trykkimpregnert inneholder langt mer vann enn ubehandlet tre som du kan male med det samme. Den viktigste trebeskyttelsen ligger i konstruksjonen av gjerdet. Det handler om å lede vekk vannet og sørge for at treet ikke suger vann.

5. Snu bordene riktig

Pass på at du sjekker bordene til kledningen. Det gjelder å få årringene til å vende riktig. Med tiden vil de fleste bord krumme seg mer eller mindre. Hvilken vei de vil krumme seg, kan du forutse ved å studere åreringene i endeveden.

ER DET BARE ETT LAG BORD, skal margsiden vende utover, og så vil bordet krumme kantene inn mot underlaget.

VED TO LAG BORD kan du med fordel vende det innerste laget med ytesiden utover og ytterste lag den motsatte veien.

6. Et legjerde må ikke være for tett

BEST LY FOR VINDEN gir et gjerde som bremser vinden, men likevel slipper den gjennom.

ET HELT TETT GJERDE bremser støyen fra naboen, men bak gjerdet blir det lett områder med turbulens.

Magasinartikkel

Last ned magasinartikkel

Last ned artikkelen i PDF-format, slik den opprinneligt ble vist i magasinutgaven til Gjør Det Selv.

Logg inn
Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.

Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis

password_reset.form.password_is_changed

Din bestilling
Bestilling
Opprett Profil
Du er i ferd med å kjøpe tilgang til:
Byggeveiledning: Gjerde som holder
Total pris: null purchase.price.currency
Mer for mindre?
Få over 1000 byggeveiledninger og full digital tilgang for kun 29 kroner
    • Tilgang til over 1000 digitale byggeveiledninger
    • Du kan si opp abonnementet når som helst.
    • Etter tilbudet fortsetter du i løpende abonnement til kr 79 pr. måned
Kun kr 29 første måned
Du må taste inn fornavnet ditt
Tast inn etternavnet ditt
Ugyldig e-postadresse
Passordet må være minst 6 karakterer
Vis
signup.credentials_form.terms_error
Tilbake
Logg inn
Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis
Tilbake