Intro
Veiledning
01
Solide stolper
4
Trinn
Begynn med de ytterste stolpene. Har gjerdet flere sider, skal hjørnestolpene også i bakken som noen av de første. De ytterste stolpene skal settes opp før du begynner å grave hull til resten. Ei snor mellom de ytterste stolpene viser den rette linjen for hullene imellom. Avstanden mellom stolpehullene avhenger av utregningen din for bredden av hvert fag som gjerdet skal bestå av.
Det venter deg en del gravearbeid om stolpene skal stå trygt - men heldigvis kan både jordbor og hullspade leies hos utleiebyråene. Skal du lage mange hull, kan du leie et motorisert jordbor. Men det må holdes av to mann!
Hullene til de ytterste stolpene graves midt i skillet. Markér skillelinjen med ei snor.
Tips: Markér ønsket dybde med et stykke teip på skaftet. Da holder du kontroll med når hullet er dypt nok.
Hullet skal være 90-100 cm dypt. Det er viktig at spesielt de ytterste stolpene står godt fast, så heller litt for dypt enn det motsatte. Det er vanskelig å få opp den løse jorda fra et dypt hull med en spade. Her er en hullspade uunnværlig.
Diameteren på hullet skal være ca. tre ganger større enn stolpen slik at du får plass til å stampe jorda.
Skru fast ei lekt til støttepinnen, og bruk ei skrutvinge til å feste lekta et stykke oppe på stolpen (A). Tips: Bruk eventuelt et vater som kan spennes fast på stolpen.
Gjerdet kan utføres på mange forskjellige måter. For loddrette bord brukes vannrette spikerslag med en maksimal avstand på 90 cm og en stolpeavstand på 180 cm. Avstanden sikrer at treet ikke vrir seg for mye og tåler vind.
Bruk noe tungt for å stampe jorda, f.eks. et spett eller et jernrør, til nød ei lekt. Jo tyngre, jo færre krefter må du bruke selv.
02
Spikerslag
6
Trinn
Sammen med stolpene danner spikerslagene gjerdets skjelett som i siste omgang skal bære spildrene eller bordene. Skal bordene stå på høykant, ligger spikerslagene vannbrett på tvers mellom stolpene. Skal gjerdet derimot ha en vannrett bordkledning skal spikerslagene monteres loddrett på siden av stolpene. Skal bordene ligge på skrå, skal skjelettet utføres som en kombinasjon av de to første. For å være helt sikker på at du får den samme avstanden mellom alle stolpene, kan du bruke et sett spikerslag som avstandsmål.
Før du setter opp resten av stolpene, skal du sage til to spikerslag (B) slik at de passer til avstanden mellom det første settet med stolper. Spikerslagene får en vinkel (E) i begge ender og sikrer riktig avstand mellom resten av stolpene.
Når en stolpe skal på plass, settes de to avstandsmålene (spikerslagene) midlertidig fast oppe og nede mellom den forrige stolpen og den nye. Det sikrer avstanden og styrer stolpen. Sidelengs støttes stolpen av en enkelt avstiver.
Merk opp til spikerslagene på stolpene i samme vannrette plan. Merk for eksempel opp til underkanten av det øverste spikerslaget. TIPS: Du kan bruke et vanlig slangevater til å finne den riktige høyden.
Du kan også bruke en laser til å avsette den samme høyden på alle stolpene samtidig.
Skru fast vinklene (E) på begge sider av stolpene (A). De skal holde de øverste spikerslagene. Vinklene skrus fast med 5 x 40 mm beslagskruer slik at de flukter med merket du har avsatt. (Underkanten av det øverste spikerslaget).
Spikerslagene sages til slik at de passer nøyaktig mellom stolpene. Har du plassert stolpene nøyaktig, kan du sage alle spikerslagene samtidig, de har jo samme mål som de to avstandsmålene du brukte da stolpene ble satt opp.
03
Dekkbordet
3
Trinn
Når stolpene er satt solid i bakken, og du har montert spikerslag på hele gjerdet, kan du gå i gang med den konstruktive trebeskyttelsen. Den konstruktive trebeskyttelsen er den beskyttelsen som du bygger inn i gjerdet, for eksempel ved å montere et dekkbord som beskytter endetreet på stolpene. Endeveden på stolpene er meget sårbart fordi det lett suger vann - det gjelder også selv om treet er trykkimpregnert. Et dekkbord som du monterer i en vinkel på 10-15 grader, er en effektiv beskyttelse.
Dekkbordet (C) skal ligge oppå stolpene (A). Bordet skal skråne så mye at regnvannet kan renne av. Begynn med å merke opp på alle stolpene i samme høyde. Med en smygvinkel streker du opp til det skrå snittet som skal være 10-15 grader.
Du bør bruke ei stikksag med et ekstra langt blad. Det er den letteste måten å tilpasse stolpene på. Justér stikksaga slik at vinkelen passer til oppstrekingen. TIPS: La saga skjære uten å presse, ellers vil det lange bladet vri seg.
04
Loddrette spildrer
4
Trinn
Det er mange muligheter når gjerdet skal kles. I de fleste tilfellene brukes bord. De kan være smale eller brede, både ru eller glatte, av forskjellige tresorter og med eller uten trykkimpregnering. Bordene kan settes loddrett, vannrett eller på skrå. Det er opp til deg, lommeboka, omgivelsene og eventuelle lokale reguleringplaner. Du bør selvsagt også ta hensyn til hva slags gjerder som allerede er vanlige i nabolaget. Gjerdet kan kles på den ene siden eller på begge sider - som vi gjør her - og du kan velge å supplere kledningen med for eksempel et dekkbord slik vi har valgt til gjerdet vi viser her.
Sag til alle bordene (D) i riktig lengde. I den ene enden av bordet skal snittet være vinklet slik at det passer til vinkelen på dekkbordet (C), som du har montert.
TIPS: Vær oppmerksom på at bordene skal snu riktig (se nedenfor).
Snu bordene riktig før du sager. Se på årringene i endetreet.
Begynn med å måle opp, og markér midten mellom stolpene. Du kan enten slå opp et bord i midten eller velge å ha et mellomrom mellom to bord i midten. Velg det alternativet som går best opp med antallet hele bord.
Legg det første bordet opp mot dekkbordet, og rett det inn etter oppmerkingen din. Pass på at bordet sitter helt i lodd, og skru det fast med 2 stk. 4,5 x 50 mm rustfrie skruer i hvert spikerslag.
Materialer
98 x 98 mm trykkimpregnerte stolper
• Gjerdestolper (A)
36 x 73 mm trykkimpregnert lekt
• Spikerslag (B)
22 x 123 mm trykkimpregnert bord
• Dekkbord (C)
19 x 123 mm ubehandlet furu
• Spildrer (D)
Dessuten:
• 40 x 3,0 x 90 x 90 mm vinkler (E)
• 5 x 40 mm beslagskruer
• 4,5 x 50 mm rustfrie, syrefaste skruer
• 5 x 70 mm rustfrie, syrefaste skruer
Spesialverktøy:
• Jordbor (for steinfri jord, kan leies)
• Hullspade
• Kappsag
• Stikksag med ekstra langt blad
• Langt målebånd
• Slangevater eller laservater
Tidsforbruk
1- 2 dager per 5 meter gjerde - i tillegg kommer malerarbeidet.
Pris
Ca. 700 kroner per meter gjerde
Vanskelighetsgrad
Prinsippet er enkelt når du lager et gjerde. Men du må være nøyaktig når stolpene plasseres og festes i bakken.
Tegning
Slik er gjerdet bygget opp
Vi lager et gjerde på 180 cm. Spikerslaget (B) er montert midt på stolpen (A), og gjerdet er kledd med loddrette bord (spildrer) (D) på begge sider. Dekkbordet (C) beskytter endetreet på stolpene (A) og spildrene (D) mot fuktighet.
Et gjerde kan utformes på mange forskjellige måter. Til loddrette spildrer brukes vannrette spikerslag med en maksimal avstand på 90 cm.

Tips & Triks
1. Stolpen skal stå solid i bakken
Når kraftig vind presser mot den øverste delen av gjerdet, blir gjerdestolpene utsatt for svært sterke belastninger på det stedet der de går ned i bakken. I løs jord kan til og med et lavt gjerde kreve at stolpen får en kloss eller et tverrtre for å stå tilstrekkelig fast. Se oppskriftene til høyre. Den aller mest bestandige løsningen, med tanke på stolpenes levetid, får du ved montere stolpene i stolpesko som er støpt ned i betong eller, hvis det er fjell, festet med spesialmørtel i borehull.
STAMP JORDA FAST
Er det snakk om vanlig leirjord, kan du for hver 10 cm stampe jorda direkte rundt stolpen.
TØRRBETONG GIR ANKER
Er jorda løs, kan du gi stolpen anker med tørrbetong som består av 1 del sement og 5-7 deler sand.
2. Hvor langt skal stolpen ned?
Når du skal feste en stolpe i bakken, er det først og fremst viktig at hullet er dypt. Deretter er det jordsmonnet som avgjør hva som er nødvendig.
Når du graver stolper direkte ned i bakken, skal de være trykkimpregnerte også i stolpe-enden. Har du saget av stolpen eller for eksempel delt en lang stolpe i to mindre, er det viktig at du snur den enden av stolpen nedover der trykkimpregneringen er intakt, ellers kan den råtne. Øk dybden ved fare for telesprengninger.
3. Velg riktig utforming av gjerdet
Når du skal bestemme hvordan gjerdet skal kles, skal du ta hensyn til gjerdets funksjon, din egen smak og omgivelsene. Del gjerdet opp i like lange fag som er maks. 180 cm (loddrett og skrå kledning) eller maks. 120 cm (vannrett kledning).
4. Trebeskyttelsen ligger i konstruksjonen
Vi bruker trykkimpregnerte stolper, spikerslag og dekkbord til gjerdet. Men det er ingen grunn til å velge trykkimpregnering til kledningen. Trykk impregnering belaster miljøet, og du kan ikke male med det samme. Det som er trykkimpregnert inneholder langt mer vann enn ubehandlet tre som du kan male med det samme. Den viktigste trebeskyttelsen ligger i konstruksjonen av gjerdet. Det handler om å lede vekk vannet og sørge for at treet ikke suger vann.
5. Snu bordene riktig
Pass på at du sjekker bordene til kledningen. Det gjelder å få årringene til å vende riktig. Med tiden vil de fleste bord krumme seg mer eller mindre. Hvilken vei de vil krumme seg, kan du forutse ved å studere åreringene i endeveden.
ER DET BARE ETT LAG BORD, skal margsiden vende utover, og så vil bordet krumme kantene inn mot underlaget.