Samtidig har Jane kopiert tegningene av huset ned i samme målestokk. På den måten kan hun lett plassere vinduer mv. på skissen. Ut fra matrikkelkartet har hun laget en grunnplan, som har de riktige mål med rettvinklede hjørner, og hvor nordpilen også er tegnet inn.

Hagens plassering i forhold til verdenshjørnene har nemlig betydning for hvilke planter du kan ha stående. Første skisse er med den nåværende beplantning og belegning. På den måten kan man avgjøre om det er noen av disse eksisterende elementene som kan integreres i den nye hagen.

Senere har Jane begynt helt forfra på et rent papir. Her har hun forsøkt å oppfylle ønsker, som en liten sitteplass, en pen innramming av hagen og samtidig skape en hyggelig romfølelse. Selv med disse ønskene kan oppgaven løses på mange forskjellige måter.

Her har Jane forsøkt med espalierte frukttrær på sidene, som danner ramme i hagen og hindrer innsyn. I midten er det bed og et stykke innrammet gress. I dette tilfellet ligger hagen helt opptil huset, og da arealet samtidig ikke er særlig stort, vil Jane på den siste skissen jobbe med en enklere og strammere hagearkitektur.

Bedene langs husmuren beholdes. Men i midten vil hun lage en liten terrasse, slik at man kan sitte lunt ved husmuren. Man kan gjerne lage to til tre skisser, så det er mulig å leke litt med hvor formfast eller naturlig hagen skal være.

Vi har valgt å jobbe videre med denne skissen, hvor det er en fin overensstemmelse mellom avgrensede bed, en liten plass og følelsen av å komme inn i et nytt rom.

Alt sammen holdt i en stram geometrisk grunnoppbygging med en innebygd symmetri, som passer til huset.