Er huset klassisk, bør hagen kanskje også være det. F.eks. en hage med symmetri og rette linjer, med buksbomhekker, blomsterbed og kanskje formklippede trær og busker.

Stilen kunne også være den modernistiske, japansk inspirerte med enkelhet, dekorativ stein, få blomster men mange grønne planteformer. Her er ingen symmetri, men masse balanse, bambus og dekorative, etasjeklippede trær.

Den romantiske engelske hagen rommer masse blomster, gjerne sammensatt i utsøkte og avstemte farger. Formen er ofte inspirert av naturen med fine plener, slyngende stier og skiftende scener. Er hagen liten, må man imidlertid passe på at den ikke blir for ”krøllete” i formen.

Endelig er det den moderne, naturpregede hagen, som mer avslappet blander gress, ville blomster, stauder og busker i en skjønn miks av farger, former og høyder. Her er det bra hvis formen er noenlunde stram, for å holde det ville innholdet sammen.

Et godt sted å begynne er å gå på hagebesøk eller søke inspirasjon i artikler eller bøker om hagedesign. På den måten kan du forbausende fort utelukke noen stilarter og forelske deg i andre. Landskapsarkitekt Jane Schul er kommet på besøk hos Morten, hvor hun bl.a. presenterer ham for en rekke forskjellige hager.

Det er avgjørende at du tar med omgivelsene inn i hageplanen. Hva er stedets karakter? Hvordan skal utsikten være fra husets vinduer? Tenk på le og innsyn, og husk at det helst skal være noe å se på hele året.

Den hagen vi skal anlegge ligger foran huset, og hagen er på ca. 40 kvadratmeter. Huset er fra starten av 1920-årene, og ganske stramt og firkantet i sin byggestil.

Derfor anbefaler Jane en hage inspirert av en klosterhage – uten gress, men med rette linjer og buksbomkantede bed, som vil tegne seg fint om vinteren og holde sammen på sommerens frodighet. Et lite ”gulvteppe” av villjordbær er ekstra morsomt for husets yngste.