Planten har bidratt til å holde jorda levende og næringsrik i vintersesongen, og nå er den klar til å bli vendt ned i jordstykket, hvor den fortsatt vil bidra med næring til den kommende avlingen i kjøkkenhagen.

Bønnestativene laget av hasselpinner står fortsatt i kanten av stykket fra i fjor. De skal brukes på nytt et annet sted i år, så derfor fjernes de i første omgang. Det er tid for å måle opp jordstykket, slik at kjøkkenhagen kommer til å framstå med de mange små bedene som Mette har tegnet på skissen.

Kjøkkenhagens fulle mål er 8 ganger 8 meter. De mange bedene krever at det må regnes litt underveis, og for å sikre de rette vinklene, må både målebånd, tommestokk og pinne tas i bruk. Hvert hjørne i det kvadratet som alt i alt skal utgjøre kjøkkenhagen markeres med en stokk.

Når det fulle arealet er avsatt, er neste utfordring å markere de enkelte bedene innenfor jordstykket. For å følge skissen, er det nødvendig å måle godt opp og sørge for å markere alle linjene tydelig på jordstykket.

Det gjøres her med snorer i første omgang.Når markeringen er på plass, ser du også hvor du må trå varsomt. Jorda må gjerne forbli forholdsvis luftig der du har tenkt å dyrke den. Alle hjørner og midten av kjøkkenhagen er nå avsatt.

Mettes mann graver ut litt jord i en renne midt på stykket til en kommende grussti. Han sørger for å legge grus på stien med det samme. Det er bedre å gå på, og det framstår visuelt langt tydeligere enn jordrennen.

Ved enden av jordstykket skal hasselpinnene igjen være klatrestativer for blant annet bønner. Derfor settes pinnene i jorda på nytt. En overligger plasseres øverst. Da står hasselpinnene mer stabilt, og konstruksjonen festes ytterligere med noen strips.

Det må gjerne se litt pent ut, så pinnene klippes til slik at de passer.Midt i herligheten har Mette planlagt en sirkel. Den nøyaktige midten av stykket er markert med en stokk.

For å tegne sirkelen pent opp, lager Mette en passer ved hjelp av en snor og en pinne. Snoren skal måle halvparten av sirkelens diameter. Deretter fester hun snoren på midtstokken, og så kan hun markere sirkelen hele veien rundt med pinnen i den andre enden.

Til slutt markerer hun sirkelen tydelig med grus. Slik fortsetter klargjøringen av kjøkkenhagen stykke for stykke, inntil alle bedene er markert og grusstiene anlagt.

I mellomtiden er honningurten vendt ned i jorda med en greip, som her. Først er jordstykket gravd gjennom, og det tidligere grønne vendt ned i jorda med et spadestikk. Når jorda senere kultiveres, smuldrer den ganske lett, som her, og det er lett å knuse eventuelle jordklumper.

De anlagte grusstiene har stått noen dager, og nå får de et siste lag på toppen.ette vil så erteblomster ved midtstien opp langs pergolaen av hasselpinner. Derfor monteres et stykke hønsenetting, så klatreveksten kan få noe å sno seg rundt.

Hønsenettingen er takknemlig å arbeide med. Det lette metallet bøyer seg lett rundt pinnene, og det er heller ikke særlig synlig. Mette sår erteblomstene med det samme ved pergolaen. Hun bruker bare pekefingeren til å lage et hull.

Putter ertefrøet ned – og så er det bare å vente til hun kan nyte blomstene. I resten av kjøkkenhagen skal de forskjellige høybedene og et sneglevern nå samles, og deretter er kjøkkenhagen klar til bruk.