Normalt vil urtene i kjøkkenhagen kunne klare seg med regnvann, supplert med ekstra vanning i tørre perioder. Men det forutsetter at du plasserer kjøkkenhagen slik at den går helt fri av tørste trær, busker eller hekker.

En tommelfingerregel er at det skal være en avstand på én meter for hver meter hekken er høy. Da vil ikke hekken og urtene konkurrere om vann og næring. Du bør også ta hensyn til trærne i hagen. Oppe skygger trærne for solen. Og nede rekker røttene minst like langt ut som treets krone.

En jord som er gjennomvevd av trerøtter er uegnet til å dyrke som kjøkkenhage. Unngå derfor som et minimum å plassere kjøkkenhagen i arealet under trekronene i hagen.

Trærne bidrar til å gi noe le i hagen. Le er ingen betingelse for å dyrke kjøkkenhage, men det er langt mer behagelig å oppholde seg i hagen hvis det ikke konstant blåser kraftig.

Jorda er derimot alfa og omega for å lykkes med prosjektet. En god og levende mulljord er det beste utgangspunktet. Det er alltid i det øverste jordlaget de fleste planterøttene befinner seg.

Jordlaget kan imidlertid variere mye, avhengig av hvordan jorda har vært dyrket eller behandlet opp gjennom årene. Jo flere mark og mikroorganismer jorda inneholder, desto bedre er den å dyrke i.

Under det øverste laget ligger råjorda. Den består hovedsakelig av leire eller sand – eller en blanding av begge deler. Leire er bra til å holde på vann og næringsstoffer, mens sandjord nærmest oppfører seg som en sil, hvor både vann og næring renner raskt gjennom.

Endelig kan kalkinnholdet i jorda variere fra sur til basisk. De fleste av kjøkkenhagens arter trives med et nøytralt kalkinnhold – det vil si en pH-verdi på omkring 7. Man kan forhøye kalkinnholdet ved selv å tilsette kalk.

Du kan ikke endre på råjorda, men du kan forholdsvis lett forbedre mull-laget i hagen, så det blir mer levende og langt bedre å dyrke. Stikkordet er kompostering av alt!

Fra visne blader via hekkavklipp til grønnsaksrester.Hovedregelen er at alt du dyrker i hagen, også forblir i hagen.