I tillegg kommer noen gamle trekasser, som får nytt liv som podium og forhøyninger for forskjellige krukker. Det handler om å skape gode blikkfang – og nærmest innrette krukkehjørnet som om det var et lite bed i hagen, hvor øyet kan få lov til å gå på oppdagelsesferd.

Hun plasserer først de største krukkene. Deretter bestemmer hun seg fortløpende for hvilke planter som skal få plass i de forskjellige krukkene, mens hun hele tiden vurderer krukkehagens uttrykk.

De mange kassene og små oppsatser gir mange muligheter. Og med et par utslitte langpanner som bunn er det lettere å holde små krukker fuktige. Karina har valgt klassiske sommerblomster, men også en stor duftgeranium, som fyller godt og grønt mot glassveggen til hagestuen.

Både tomrom og små repoter utnyttes. Jo tettere og mer harmonisk krukkene står samlet, desto mer frodig, men samtidig rolig, blir også helhetsuttrykket. Også et vanlig svart plastspann kan brukes i oppstillingen. Her får det i første omgang Dr. Ingrid-pelargoniaene opp i høyden.

Men så ombestemmer hun seg – og fjerner det igjen. Det er en løpende prosess å få det til å se pent ut. Til gjengjeld brukes et par tomme plastpotter fra gartneriet til den andre pelargoniaen, som etter hvert er blitt borte i mengden.

Tar du to stykker oppi hverandre, er de ganske stabile, og så kan de gjerne brukes til å heve en potte. Det er også fortsatt plass til et par lobeliaer. Og et par enkelte potter får litt potteskår på toppen.

Dels pynter det, dels forhindrer det at vannet fordamper for raskt. Og selvfølgelig den fine krukken med håndtak. Det mangler ikke mye nå før Karina er tilfreds. Men litt pynt i den tomme kassen skader ikke. Og så får et par av de minste pottene en dekorativ plass her.

For å ramme inn benken, får den siste grønne planten en plass ved enden på gresset. Og så må alle krukkene selvfølgelig ha en god omgang med vannkannen.

Resultatet er både pent og frodig. Karinas krukkehage er både gammeldags, romantisk og rustik på én gang.