På gresset ved siden av står en overskåret whiskytønne, som også skal fylles med vann. Murerbaljen i jorda er på størrelse med denne. Det er viktig at baljen står helt rett, så det sjekker hun en ekstra gang med et vater.

Baljen fyller hun opp med vann. De forskjellige plantene rundt den lille vannhagen sørger både for å gi den en hyggelig stemning og samtidig rammer de den naturlig inn. Slik at man ikke i et uoppmerksomt øyeblikk vil komme til å trå feil og ender med foten i baljen. Så er baljen godt fylt.

Noen mindre steiner legges for å danne kant rundt bassenget. De første flytende plantene får bare lov å svømme rundt. Fra butikken og til de skulle brukes, er de blitt oppbevart i en bøtte med vann. Andre vannplanter, som f.eks. nøkkeroser, må vokse i ishavsleire.

Den spesielle leirejorda til vann er forholdsvis kostbar, så Karina fyller først opp trekaret litt med noen steiner. Dermed kan hun også samtidig skape forskjellige nivåer til de ulike plantene som skal vokse her.

Den første vannplanten setter hun fast mellom steinene i kassen hun kjøpte den i. Det samme med neste. Disse plantene skal imidlertid vokse i den spesielle ishavsleiren. Derfor har hun investert i noen små jordsekker, som er beregnet til formålet.

Sekken fyller hun med den spesielle jorda. Og så fjerner hun plastpotten og planter vannplanten i sekken. Hun fyller etter med leirejorda i sekken, til planten står som den skal.Og fortsetter med neste plante.Omsider er det nøkkerosens tur.

Stilken med blomsterknoppen er ganske lang, så planten må litt lengre ned i trekaret i forhold til de andre plantene. Det er tydelig å se at nøkkerosen vokser i den spesielle leirejorda. Det trives den godt med. Og slik fortsetter hun til karet er fylt opp og arrangert med de forskjellige vannplantene hun har kjøpt inn til formålet.

Fortløpende fyller hun etter med jord. Et slikt kar med planter bygger man langsomt opp plante for plante, slik at det hele blir stående slik man ønsker det. Til slutt skal det vann i karet. Vann i hagen kan være en ganske kostbar affære.

Men etablerer du en vannhage på denne forholdsvis enkle måten, behøver det ikke å koste all verden å komme i gang. Førsteinntrykket er kanskje litt mudrete å se på. Men vannet skal nok bli klart underveis. Ishavsleiren synker etter en tid. Karet må mettes godt med vann.

Til å begynne med ser det nesten ut som om vannet bare siver ut gjennom tønnen, men det stopper så snart treet er mettet. Deretter litt finjustering av de enkelte plantene, og så må leiren i vannet bare få lov til å falle til bunns. Imens gjør Karina klar til enda en liten vannoase et annet sted i hagen.

Her skal gullfiskene bo med nøkkeroser og såkalt andemat. Det er de små flytende, grønne bladene. Først putter hun nøkkerosene i karet. De er festet i bunnen rundt en stein, så det er lettere å plassere dem. Også her fester hun dem med ytterligere en stein, før hun forsiktig heller leiren ned til nøkkerosen.

Vannet ser bra ut, mens Karina fyller på med både leire og stein, foruten forskjellige vannplanter. Endelig flytter et par små gullfisk inn i karet – ...og de må selvfølgelig også ha litt mat. En slik liten kule med fiskemat kan de leve av en hel uke. Og så er det tid for å nyte synet av de små, fine gullfiskene blant de grønne plantene.

Tilbake ved whiskytønnen har leiren etter hvert sunket. Det er tydelig at vannet har sunket litt. Karina fyller derfor etter med vannslangen. Og hun kan heller ikke dy seg for å fylle på med litt ekstra planter i karet.

For å blomstre, må nøkkeroser ha minst 6 timers sol om dagen. Det er ikke noe problem her midt i hagen. Den første av dem er allerede godt på vei, og den får selskap av de andre blomstrende vannplantene. Så er den lille vannhagen ferdig.