I stedet for å tilføre kunstgjødsel og kalk om våren, kan du erstatte begge deler hvis du sprer et tynt lag kompost over den eksisterende plenen. Du behøver ikke å gjøre det hvert år. Annethvert år er mer passelig.

Komposten gir næring til gressrøttene, som selvfølgelig også skal ha noe å leve av. Det er viktig at du sprer komposten i et ganske tynt lag. Ellers vil den være for sterk for gresset, som da risikerer å bli svidd i toppen.

Her i hagen fordeler Maren deretter et lag sand på toppen. Plenen her har nemlig noen år på baken, og den er etter hvert blitt noe ujevn. Sanden hjelper til med å jevne ut plenen. Når stykket er dekket med ytterligere et lag sand, blander Maren ingrediensene godt ned i plenen ved hjelp av en rive.

Den har hun snudd, så tennene stikker opp. Da er det lettere å jevne ut blandingen så det blir plant. Nå har plenen her fått sin vårkur. Så skal den bare få lov å vokse litt i fred. Og når du klipper, så ikke klipp gresset for kort, men hold deg til minst 4-5 centimeters høyde.

Da kan gresset bedre konkurrere med løvetann og annet ugress. Maren vil utvide plenen med ytterligere en stripe gress langs den økologiske kjøkkenhagen. Og her vil hun så en nyere gressblanding, som er beriket med mikrokløver-frø.

Mikrokløver gjør gresset selvforsynt med nitrogen, så det ikke lenger vil være nødvendig å tilføre gjødsel av noe slag. For akkurat som kløverplantene i grønngjødsel-blandingene, samler også mikrokløver nitrogen fra luften.Først gjør hun jordstykket klart ved å gå grundig over det og fjerne større steiner.

Et tynt lag kompost sprer hun også. Det gjør jorda ekstra god for frøene som snart skal spire her. Og så er det bare om å gjøre å få spredt frøblandingen jevnt og godt ut på jordstykket. Det er et så lite stykke jord at Maren fint kan klare det med håndkraft.

Hvis man kikker riktig godt etter, er det kanskje mulig å se de små runde frøene. Det er mikrokløveren. Deretter må jordstykket vannes.Og Maren sprer enda et tynt lag kompost over det nysådde stykket.

Hun runder av med et tynt lag sand. Og klapper til slutt jord, kompost, frø og sand godt sammen med en skuffe, så hun er sikker på at alle frøene har god jordkontakt. Bare to uker senere er de første spirene på vei opp. Det er tydelig å se hva som er gress og hva som er mikrokløver.

Enda en måned senere er veksten ganske frodig. Det er i hvert fall tydelig å se forskjell på de to gresstykkene som støter inntil hverandre. Og det er også lett å få øye på de små kløverplantene blant gresstråene.

Nitrogenen som kløverplantene samler opp fra luften, omdannes i kløverens rotknoller til plantetilgjengelig nitrogen via nitrogenholdige knollbakterier. Og det får gresset som vokser omkring glede av. Der er også mye ugress blant mikrokløver og gress.

Det verste ugresset, løvetann for eksempel, fjerner Maren med håndkraft. Det kan gressklipperen likevel ikke få bukt med, men resten vil etter hvert gi opp i takt med at familien klipper plenen. Selv om hagen er økologisk drevet, har familien av praktiske årsaker ikke skrotet bensin-plenklipperen.

Til gjengjeld har plenklipperen bioklipp. Det vil si at maskinen klipper gresset i enda finere biter, som så bare får bli liggende på plenen. Bioklipp eller ikke. Mikrokløveren forsyner likevel plenen med nitrogen.

Men ved å la det grønne avklippet ligge, får plenen ekstra næringsstoffer, og du slipper å tømme oppsamleren et annet sted.

En ekstra sideeffekt ved å så mikrokløver i gresset, er at plenen holder seg pen og grønn hele vekstsesongen. Også selv om det er en tørr og varm periode, hvor de fleste alminnelige plener blir gule og triste å se på, med mindre de får vann.