Hvis hun skal lykkes med hagen, må den plasseres et sted med full sol og veldrenert jord, slik at de forskjellige plantene får best mulig vekstbetingelser. De kan hun få oppfylt på husets sørside, så her skal hagen anlegges.

Jordstykket så imidlertid ikke slik ut for et år siden. Den gangen sto skvallerkålen høyt blant mange andre ugressplanter. Maren bor på en landeiendom, så det er jord nok å ta av rundt huset. Men det er veldig tidkrevende å holde jorda fri for ugress.

Det ligger i sakens natur at kjemiske ugressprøytemidler selvfølgelig ikke er noe man bruker i den økologiske hagen. Så Maren har valgt en annen strategi for jordstykket hun har sett seg ut til dette prosjektet. I stedet for å grave gjennom hele jordstykket med håndkraft og rense det for flerårig ugress, fikk hun tak i en rull med svart plast.

Plasten la hun - som her - ut over hele jordstykket som snart skal dyrkes. Plasten skal dekke jorda i en hel vekstsesong. Den svarte fargen forhindrer lyset i å trenge gjennom, og ugressplantene vil derfor dø etter hvert.

Hun sørger for at plasten holder seg på plass ved å legge på steiner, som hun fordeler jevnt over hele plaststykket. Hun prikker hull et par steder, så det er drenering for regnet som måtte komme. For å forhindre lyset i å trenge gjennom drenshullet, plasserer hun en stein oppå.

Den svarte plasten pryder ikke akkurat hagen. Og da jorda skal være dekket det meste av et helt år, er det en god idé å tenke på om man kanskje bør pynte litt på forholdene. Mens plasten får litt tid til å legge seg, sår Maren noen gresskarfrø.

En måneds tid senere har plasten lagt seg – og hun kan nå plante de små gresskarplantene i små hull på den svarte plasten. Gresskarene vil bli bra fyldige, og nesten dekke plasten senere på sesongen.

Hun kunne også ha brukt flis eller grove barkstykker, som her, hvor noen roser er plantet i en ugressduk. Duken er til slutt dekket godt med grove barkstykker.