Maren og hennes mann, Mikael, har valgt å bruke riktig tungt skyts for å frese opp jorda godt og grundig på jordstykket hvor den økologiske hagen skal anlegges. En del av jordstykket her ved husets sørside har vært naturtomt, hvor særlig skvallerkålen har hatt det bra.

Det er bare en del av jorda som har vært dekket med svart plast i en sesong. Derfor freses stykket gjennom noen ganger. Fresing eller hakking er en utmerket metode for å fjerne flerårig ugress, som skvallerkål og åkervindel.

Hvis man er flittig med å ødelegge de nye spirene så snart de viser seg, vil ugresset etter hvert gi opp. Men det er veldig viktig å frese flere ganger med noen ukers mellomrom. For hvis man nøyer seg med bare én fresing, vil ugressrøttene bli til mange flere enn før.

Det er selvfølgelig de færreste som har en slik traktor stående i garasjen. Men det finnes råd likevel. Man kan leie en freser i et byggemarked, eller man kan ta hagegreipen og grave gjennom jorda fra ende til annen.

Nå er tiden inne til å avsette de ytterste kantene av jordstykket, som danner rammen rundt den økologiske hagen. Marens mann, Mikael, hjelper til med det. Marens skisse er en god hjelp nå når hageplanen skal overføres fra papir til virkelighet.

Med en tommestokk markerer Mikael hjørnene i hagestykket med kjepper. Så skal espalieret mot huset settes opp. Til den jobben må Mikael bruke disse remediene. Et jordbor, to stolper og forskjellige typer verktøy til å slå stolpene ned med.

Hvis bare stolpene kommer langt nok ned i jorda, er det ingen grunn til å støpe dem fast. Først borer han med dette jordboret. Det er enkelt å betjene. Man setter det bare i jorda, dreier rundt og løsner jorda av boret. Og slik fortsetter man til hullet er dypt nok.

Man kan også bruke et såkalt plantebor eller en grøftespade - alt etter hva man har – og hva man best liker å jobbe med. Stolpene settes i jorda, og Mikael slår stolpen ned med dette hule metallrøret – en såkalt stolpedriver – med håndtak på begge sider.

Før han slår ned neste stolpe, måler han hvor høy den første er, så han kan tilpasse nummer to etter den. Stolpene skal selvfølgelig være like høye. Til slutt skal det settes ståltråd på stolpene, så Maren har noe å forme den belgiske hekken på.

Mikael fester først en tråd-strammer på den ene stolpen. Tråden vil nemlig stadig gi seg litt, og da gjør tråd-strammeren det lett å stramme opp. Så fester han tråden fra den andre stolpen og fører den bort til tråd-strammeren. Tråden klippes til så den passer i lengden.

Deretter setter han den fast i tråd-strammeren ved å skru med en skiftnøkkel på selve tråd-strammeren. Høyden finjusteres, så han kan tilpasse den på den andre stolpen. Nå er den første tråden stabil, og kan deretter justeres og strammes opp når den med tiden vil gi seg.

Mikael har satt på enda en tråd etter samme prinsipper – bare lengre oppe på stolpen. Før den belgiske hekken av små epletrær skal i jorda, går Mikael grundig over jordstykket. Han knuser små jordklumper og flytter småstein. Nå er alt klart til selve plantingen.

De små epletrærne skal plantes med en meters mellomrom. De forskjellige eplesortene er alle podet på veldig svakt voksende grunnstammer. Her er det meningen at hekken skal forbli lav, så familien i årene framover lett kan plukke seg et deilig eple når de går forbi.

Jorda stampes lett fast rundt roten, og slik fortsetter man arbeidet til alle mini-trærne er i jorda.Trærne må naturligvis ha en god omgang vann etter at de er plantet. Vannet får sige ned, og deretter får de enda en runde.

For å skape forutsetninger for at de små epletrærne med tiden skal vokse seg til en belgisk hekk, klippes hver lille stamme over to knopper på hver side av stammen. Disse to knoppene vil senere skyte grener til hver side, så de nærmest danner bokstaven V.

De myke skuddene vil da bli bundet opp på bambusgrener, så de holder fasongen.Resten av den planlagte hagen måles nå opp og markeres med stokker. Hvis ikke de rette vinklene fra skissen holdes rette nå, vil hagen aldri få det uttrykket som er tilsiktet.

Så det er viktig å måle nøyaktig ut. Og det skal ikke mange centimeters avvik til fra de rette linjene ut fra husfasaden, før man risikerer at helhetsinntrykket blir et rotete sammensurium. Alle småbedene er nå målt opp og markert. Det er blitt tid for å grave ut til gangstier i kjøkkenhagen.

Mikael skuffer jorda opp i feltene hvor kjøkkenhagens bed skal være. Da kan de kommende avlingene få glede av det ekstra jordlaget. Og slik fortsetter han gravearbeidet til alle bed er kantet av og gangstiene mellom dem er klare til å bli belagt med steinmel.

Steinmel er et godt materiale å legge på stiene. Det både hemmer vekst av uønsket ugress på stiene, og det er fast og fint å trå på. Så det er en enkel og anvendelig løsning i kjøkkenhagen.

Mikael fordeler steinmelet jevnt på gangstiene med skuffen, og stamper det lett til. Deretter får den nye belegningen også en runde med riven for å fordele den jevnt utover.

For å gjøre jorda i bedene så god og næringsrik som mulig for de kommende avlingene, henter Mikael et lass hjemmekompostert kjøkkenavfall i trillebåren. Det er den aller mest økologiske og bærekraftige måten å starte sesongen i kjøkkenhagen på.

Kjøkkenavfallet kastes ikke blant det øvrige husholdningsavfallet i denne familien. Her går alltid avfallet direkte på den lukkede komposten. Og etter en viss tid kan familien få glede av restene i form av riktig god og næringsrik gjødsel i sin nye kjøkkenhage.

Det blir med andre ord ikke brukt ressurser på å kjøre bort avfallet fra husstanden. Husholdningsavfallet til brenning et annet sted er minimalisert, og i det store CO2-regnskapet gir den slags mange plusspoeng. Den hjemmefabrikerte komposten gjør kunstig gjødsel eller annen jordforbedring ganske overflødig.

Når komposten vendes ned i jorda i kjøkkenhagens bed, får jorda tilført alle de næringsstoffer som de kommende avlinger har bruk for – i hvert fall i første omgang. Resten av hagestykket skal det ikke gjøres så mye med.

Traktoren kunne imidlertid ikke komme helt inntil robinia-treet, som står mellom kjøkkenhage-delen og resten av hagen. Her står skvallerkålen tett. Det må Maren fikse med håndkraft.

En hagegreip er det beste hjelpemiddelet når du skal grave gjennom jorda for skvallerkål. Den trekker nemlig røttene med opp i stedet for å skjære dem over, som en spade ville ha gjort. Og her handler det om å få med så mye av rotnettet som overhodet mulig.

Maren graver ned med greipen og snur skvallerkålen opp. Rister av hagejorda, og samler sammen alle rotstykker og plantetopper hun kan få øye på. En enkelt liten rotstump er nok til en ny plante.

Skvallerkål er virkelig en meget livskraftig plante! Planteavfallet går senere på komposten, hvor det stille og rolig vil formulde.Kjøkkenhage-delen er nå stort sett klart til planting.