Når du i vinterens løp går i gang med å planlegge årets avling i kjøkkenhagen, er det en smakssak hvilke vekster du bør velge. Noen er ville etter squash, andre elsker rosenkål, og atter andre kan ikke leve uten en bukett av forskjellige salater å velge mellom.

Plassforholdene betyr også en del. Visse arter, som for eksempel gresskar og sylteagurker, krever mye plass, mens redikker kan dyrkes i en liten potte. Der er imidlertid stor forskjell på hvor mye krefter du skal bruke på å avle de ulike vekstene i kjøkkenhagen.

Gulrøtter er lekre og smekkfulle av vitaminer, men det kan være litt av en oppgave å få dem sikkert og velvoksne gjennom sesongen uten mark. På samme måte forholder det seg med kål. Her er det kålsommerfuglenes larver som er verst.

Det er med andre ord mange utfordringer, og det er venner og fiender som du må lære å kjenne før det blir riktig morsomt. Er du nybegynner, så start med enkle grønnsaker. Det er f.eks. poteter, løk og squash. Én ting er smaksløkene dine.

Noe annet er innhøstingstidene. For du kan gjerne dyrke flere forskjellige arter på det samme jordstykket i kjøkkenhagen, hvis du planlegger det godt på forhånd. Mette velger for eksempel først å dyrke poteter i dette bedet. Når de er tatt opp, sår hun erter der i stedet.

På den måten får hun både ta del i gleden over de aller første hjemmedyrkede potetene, og senere kan hun nyte de sprøde, grønne sukkerertene. Ved å veksle mellom sortene, oppnår du dessuten et nødvendig vekselbruk i jorda.

Mette har god plass i kjøkkenhagen sin. Derfor velger hun flere ulike kål- og salattyper. Det er også flere forskjellige slags bønner. Gulrøtter skal det være i flere av regnbuens farger, det samme gjelder bedene.

I de mindre høybedene plantes ulike typer krydderurter, og rundt sirkelen midt i urtehagen vil Mette ha forskjellige slags spiselige blomster. Det blir også plass til både løk, selleri, pastinakk, persillerot og fennikel, foruten flere krydderurter, som dill, basilikum, persille og purreløk.

Mens Mette blar gjennom frøkatalogene, noterer hun hva hun skal ha. Hun har fremdeles frø fra forrige sesong, og de går hun også gjennom. Noen kan fortsatt brukes, mens andre er blitt for gamle.

Med litt planlegging kan også du få enda mer ut av kjøkkenhagen din – uansett om den er stor eller liten.