På nåværende tidspunkt burde fuchsiaen ha utviklet blader, akkurat som hortensiaen her ved siden av. Men den står bare med nakne grener. Grenene er dessuten tørre og sprøde, og knekker lett. Den tynne zinkkrukken har slett ikke hjulpet med å isolere rundt plantens røtter.

Karina sjekker røttene for å se om det kanskje likevel skulle være litt liv gjemt i planten. Og det ser ikke helt håpløst ut. Når hun skraper på røttene, er de hvite, så med en ordentlig omgang førstehjelp kan fuchsiaen kanskje likevel reddes.

Hun tømmer derfor krukken for det meste av jorda, for å plante den nødlidende fuchsiaen på nytt. Planten får i stedet ny jord på toppen, som Karina vanner godt. Hun runder av med å klippe planten ned. Alt som ser vissent og dødt ut fjerner hun. Og dermed er det ikke mye mer hun kan gjøre i denne omgang.

Bare tiden vil vise om fuchsiaen igjen vil skyte. Det er ikke bare plantene som kan ta skade av frosten. Disse terrakotta-krukkene har for eksempel stått ubeskyttet utendørs en vinter eller to. Og da skjer dette. Krukkene har nærmest gått i oppløsning, og smuldrer ganske lett opp visse steder.

Terrakotta-krukker har ikke godt av å stå ubeskyttet utendørs om vinteren. Enten må de pakkes inn, eller også bør de tømmes og lagres under et utheng, eller i hvert fall et litt beskyttet sted. Men selv om krukkene her ser sørgelige ut, har de nå fremdeles en viss nytteverdi.

Potteskårene er nemlig fine å bruke i bunnen av andre krukker, når Karina i tiden framover skal sikre en god drenering. Så hun smadrer bare krukkene enda mer. Dermed har hun godt med nye potteskår til framtidige krukkeprosjekter.