Hun har allerede forspiret noen bønneplanter, så nå skal krukken bare gjøres klar til denne sesongen. Stangbønnene må ha et stativ å klatre oppetter. Det vil hun flette av oppblødt pil. Bønnene vil i løpet av sesongen strekke seg godt opp i høyden, så Karina sørger for at det er god lengde på stativet.

Øverst binder hun stativet sammen med en snor, så pilekvistene blir hvor de skal. Først helt oppe i toppen, deretter fester hun kvistene der hvor de er trukket ned over motsatt kvist, slik at de danner en bue.

Så får pilestativet en ring rundt grenene som danner stativet. Det gjør man ved å bøye pilekvisten rundt. Så er det plantetid for de forspirede bønnene, som allerede er temmelig lange. Nå må bønneplantene ha litt hjelp til å vokse videre oppetter pilen. Det får de med en liten snor rundt hver av plantene i krukken.

Så skal krukken bare vannes godt – og Karina forsikrer seg om at jorda er trykket godt til rundt plantene. En måned senere har Karina flettet ytterligere et par ringer rundt stativet – og bønnene har etter hvert fått godt tak og klatrer fint oppover.

I stedet for snoren har Karina fått tak i en mer usynlig ståltråd, så hun plukker snorene av og vikler ståltråden rundt som erstatning. Dermed løper i hvert fall ikke stativet noen steder, og alle små avstikkere er godt sikret.

Som en ekstra dekorasjon henger Karina et lite kjede med forskjellige hullstein – og et enkelt østersskall – inn i midten av bønnekrukken. To-tre måneder etter at du har sådd frøene, kan du begynne å høste dine egne bønner.

Her har noen av dem allerede vokst så godt til at de må ha en ekstra snor for å holde seg oppreist – og selvfølgelig en omgang med vann. Og slik må krukken bare vedlikeholdes litt resten av sesongen.