Like etter opparbeidelsen er det først og fremst ugress som spirer som må fjernes. Her er det kveke som er godt i gang med å finne fotfeste blant rosene. Kveke sprer seg raskt med underjordiske utløpere, som villig skyter med nye planter.

Kveke kan raskt underminere et rosebed hvis den får lov å vokse i fred, så det gjelder å fjerne den så snart du ser den. Det gjelder selvfølgelig også øvrig ugress. Noen av staudene stusses også litt. Brudesløret er avblomstret i første omgang, og det kler både planten og bedet å fjerne det visne.

Når den klippes ned til nye sideskudd, vil den kvittere med enda en blomstring i løpet av sommeren. Knoppene er på vei. En måned senere står den atter i full flor. Etter hvert er det første store blomsterhavet på retur. En tur med saksen rundt i bedet gjør underverker for helheten.

Klipp av de visne blomsterstandene. Den lette beskjæringen rosene nå får er også med på å forme veksten. Så husk å være litt oppmerksom på hvor og hvordan du klipper, i tillegg til når du foretar den vanlige beskjæringen av rosene om våren.

På veien rundt i bedet sjekker Mette om rosene har fått besøk av forskjellige skadedyr eller uvelkomne soppsykdommer, som plantene må behandles mot. Noen roser, som den bunndekkende ommelise” i krukken, behøver du ikke å klippe med saksen. Det holder å riste krukken litt. Da faller de avblomstrede bladene av seg selv.

Staudesalvien i kanten av bedet har også godt av å bli stusset litt. Nå er bedet i ferd med å være klargjort til neste omgang med blomsterknopper. En drøy måned senere er det igjen behov for en runde i bedet. Flere roser har blomstret igjen – og staudene har også fått fart på veksten.

Plassen er etter hvert blitt litt trang. Brudesløret klippes på ny litt ned. Kanskje kan det fremme enda en blomstring før sesongen er på hell. Nå kommer den storblomstrede rosen ”Victor Borge” til syne. Blomstene er ferdige, og knipes derfor av. Og mens Mette er i nærkontakt med rosen, får hun øye på en stråleflekk.

Den fjerner hun med det samme. Den lenge blomstrende storkenebben med de blå blomstene (geranium Rozanne) har bredt seg godt ut. Den må stusses litt, så rosen igjen får lys og plass til å vokse.

Inne mellom plantene dukker det stadig opp litt ugress som må bort, selv om det meste av jordbunnen etter hvert er dekket godt av roser og stauder. Den storblomstrende rosen ”Ingrid Bergman” er normalt en meget frisk rose.

Her i bedet er den imidlertid blitt rammet av stråleflekk, så Mette klipper den småvisne toppen helt ned for å fjerne så mye smitte som mulig. Først om høsten er de høystammede rosene i bedet ferdige med årets blomstringsperiode.

Mette klipper dem litt i fasong, før hun vil binde dem ekstra godt opp mot innhegningen. Høststormene kan til tider være harde for de oppstammede rosene. Det samme kan vinterens snøfall. Til nå har rosene bare vært bundet opp til en støttepinne.

Men nå fester Mette en kraftig gummistrips mellom de oppstammede rosene og innhegningen. Denne ekstra oppbindingen sikrer at rosene ikke blåser helt over ende, eller veltes ned av et tungt snølag de kommende månedene.

Det skjedde for denne ”Charles Austin”-rosen, som ble utsatt for kraftig vind forleden. Derfor får den nå enda en støttepinne. Været er igjen litt mildere, og Mette håper at den engelske rosen vil holde seg oppreist i tiden som kommer.