Plantene står klare. Det er blitt tid for å få dem i jorda. Blåregnene er kjøpt i store ti-liters potter, og er allerede nesten 2 meter høye. Beboerne behøver dermed ikke å vente i flere år før den levende avskjermingen får ønsket effekt.

Hellene ved hver stolpe er fjernet, men det er ennå en del som gjenstår før Jane kan plante i jorda.Underlaget for hellene er hardstampet grus, så her trengs det en jordforbedring. Allerede ved første spadestikk møter Jane den første overraskelsen.

Det er stein i jorda, så hun må ta andre midler i bruk for å få dem vekk.Plantehullet må være stort nok til potten, og av hensyn til blåregnens videre trivsel, lønner det seg virkelig å gjøre en grundig jobb. Grusen samler hun i et par potter. Den kan kanskje brukes en annen gang.

Et stykke plast dukker opp. Den har ligget i jorda for å beskytte den elektriske kabelen som går fra stolpen og videre ned under jorda. Nå må den bort, men det er fremdeles plass nok til planten.

Men først må plantehullet fylles godt opp med den nye, næringsrike plantejorda.Jane blander den nye plantejorda med den jorda som allerede er i hullet. Så må plantehullet vannes godt.

Det er alltid spennende å se om vannet nå også synker, når man omgjør et tidligere helleareal til planteområde. Det får lov å stå mens Jane går i gang med neste plantehull.Men det er ingen grunn til bekymring. Vannet forsvinner rimelig raskt. Så nå kan blåregnen settes i jorda.

Røttene er fine, og planten ser ganske sunn ut. Den ekstra jorda det er bruk for tar hun fra den innkjøpte posen med plantejord. Planten skal helst stå i samme dybde som den har stått i potten til nå. Så Jane feier bort litt av den overskytende jorda underveis.

Det er en god idé å sørge for at plantehullet er dypt nok til at jordoverflaten på plantestedet blir litt under hellenes nivå. Da blir det lettere å vanne senere, og man risikerer ikke at vannet renner ut over hellene. Som en liten ekstra finesse har Jane funnet noen små eføy-stiklinger.

De setter hun rundt blåregnen. Med tiden vil eføyen dekke jorda i plantehullet, så det blir mindre lukearbeid. Og samtidig vil den kravle seg oppetter blåregnens stamme, og kanskje slynge seg ut over gjerdet og skape en god visuell sammenheng til den delen av det som går over mot sykkelskuret.

Så er det videre til neste plantehull. Også her setter Jane ned noen små stiklinger av eføy, som hun har tatt et annet sted i hagen hvor det er rikelig av den. Når du bruker samme bunndekke-plante i hagen, gir det et roligere helhetsinntrykk.

Hun runder av med en omgang vann i begge plantehullene.Nå skal de to blåregnene bindes opp til wiren. De to plantene skal vokse mot hverandre, slik at de med tiden stenger for nysgjerrige blikk utenfra.

Jane tvinner først bindetråden rundt øyet i øyeskruen, før hun fester stammen med tråden. Da glir ikke tråden noen steder, selv om det kommer litt vind.Hun sørger også for at det er rikelig plass til at stammen kan vokse i omfang.

Til slutt stusser hun bare plantene litt, slik at det som underveis har fått en knekk blir borte. Nå må plantene bare få lov til å etablere seg, slik at de kan gro godt i neste vekstsesong, og forhåpentlig også kvittere med de karakteristiske, flotte blomsterklasene.

På stykket over mot sykkelskuret planter hun bare én enkelt blåregn. Det er simpelthen ikke plass til å plante på begge sider. Men den ene planten vil nok med tiden nå helt bort til hellene, når den først får tak.

Samtidig vil hun gjerne holde selve inngangen til hagen fri for planter, slik at man kan passere fritt. Dermed er pergolaen ferdig. Når blåregnen vokser til, vil stammene sno seg rundt wiren. I årene framover er det viktig å holde øye med at oppbindingstrådene ikke strammer rundt stammen, så det oppstår skader.

Men inntil videre har Jane lagd rikelig med vokseplass i oppbindingen. De små sideskuddene vil også utvikle seg og få stammer. Så planten kan med tiden bli veldig omfangsrik, med mindre man beskjærer den.

Inntil videre skal plantene imidlertid bare ha fred og ro til å etablere seg og vokse godt til.