Her er tråden festet bare noen enkelte steder på plankeverket, men det er ikke noe system på trådføringen. Trådene er for det meste plassert vannrett, men det hadde faktisk hjulpet planten bedre hvis den hadde hatt noen loddrette tråder den kunne klatre i.

Heller ikke ved roten av planten er det gjort særlige foranstaltninger for å få klematisen godt på vei.Også denne erteblomsten har fått et par snorer. Men også her er snorene plassert vannrett på plankeverket, og det hjelper ikke den stakkars planten.

Det er like før den velter ut over trådene, og plantestilkene risikerer lett å få skader eller knekke. Men man kan saktens redde denne planten, så den vil komme til å gro mer hensiktsmessig.

Det krever bare at man endrer litt på trådene, slik at de sitter loddret i stedet for vannrett.Jane utstyrer seg derfor med litt verktøy, slik at hun kan flytte rundt på skruene som holder trådene på plass.

Når hun etablerer en loddrett tråd, vil erteblomsten få noe å gripe tak i på sin vei oppover. Her bruker hun bare en helt vanlig snor, som hun fester på skruene som satt på plankeverket fra før.Erteblomsten klatrer ved hjelp av små klatretråder. Men den er ikke selvheftende som sådan.

Derfor må den ha litt hjelp til å komme oppover de loddrette snorene.Men med litt håndlag og forsiktighet er det ikke så vanskelig å plassere de lange rankene på de nye loddrette trådene.

Rankene må imidlertid festes med litt tråd, så de ikke faller ned. Men resultatet er ikke til å ta feil av. Her gror en erteblomst som vil opp og videre i livet. Den risikerer ikke å ende i et stort fuglerede, for nå har den fått litt hjelp til å finne riktig vei utenom.

Endringen gir også den fordelen at planten ikke lenger er så utsatt hvis det kommer kraftige vindkast som det den var før. For med den loddrette festingen på plankeverket skal det absolutt mer til før rankene knekker.