Stauder med et finere rotnett, som for eksempel storkenebben (Geranium) her, graver du et stykke opp av med en greip. Så har du til flere nye planter. For å skåne røttene mest mulig, må du bruke to greip til delingen.

Det viser hagearkitekt Jane Schul her.Plasser dem noenlunde i midten av planten – med ryggen mot hverandre. Skyv så håndtakene inn mot hverandre – og gjenta eventuelt til du har fått delt den.

Normalt bør du ikke riste altfor mye jord av de små plantene. Men hvis du har brunsnegler i hagen, er det bedre å fjerne jorda for å unngå å spre eggene. Særlig hvis du vil glede andre med de nye, små plantene. Det går ikke bare å la plantene ligge med bare røtter.

De må enten plantes et annet sted med det samme – eller pottes i ren jord. Puss gjerne av småplantene først. Hvis planten har med noe av den gamle, treaktige rotmassen, så klipp den av. Den gamle rotmassen gjør ingen nytte for den nye planten, som nå selv må danne sine egne sprø røtter.

Toppen klipper du også av, uansett om du planter dem i hagen med det samme – eller potter dem først. Da har planten bedre sjanser for å overleve, for den bruker kreftene sine på å danne nye røtter i stedet for å vokse i toppen.

Men behold for all del noen blader, så planten fortsatt kan fange lyset når den skal etablere seg på nytt. Plantene er nå klare til utplanting i en annen hage. Her kan de små plantene nå vokse seg store, og glede en annen hageentusiast.

Du kan også gjerne dele andre typer stauder. Her er Birgit på vei ut i den litt villere delen av hagen sin for å grave opp en hosta (Funkia). Denne stauden har en ganske annen og mer treaktig rottype enn for eksempel storkenebb, som vi så før. Allerede når klumpen er gravd opp, klipper Birgit av toppen.

Vi er i september måned, og det er det beste tidspunktet å dele disse plantene på. De har ikke bruk for toppen lenger. De små klumpene av hosta er nå klare til deling. Birgit bruker en gammel kjøkkenkniv til å skjære over plantens røtter med.

Da trenger hun ikke å bruke så mange krefter. For hver stengel som stikker opp er det i prinsippet en ny plante, men du kan gjerne la de nye plantene være litt større. Stuss både topp og røtter i denne delen av prosessen, før du potter planten med ny jord.

Det motiverer den nye planten til å etablere seg raskt i potten. Til slutt må du gi de nye plantene litt vann. En tredje metode gjelder stauder som allerede har dannet knopper til neste sesong. Det gjelder for eksempel denne pionen.

Årstiden er en viktig medspiller når du skal dele staudene dine. Hovedregelen er at staudene som blomstrer om våren bør deles om høsten – og omvendt. Men det kan være unntak og tilfeller hvor tidspunktet betyr mindre.

Det er kanskje vanskelig å forestille seg de store, fylte og vakre blomstene på silkepionen når den ligger på bordet, som her. Men gleden ved forventningen gjør jobben til en fornøyelse, selv om den tar litt tid.

Husk alltid å ta på hansker når du arbeider med pionens røtter. Den utskiller nemlig en væske som kan gi allergiske reaksjoner. Når du skjærer i pionens røtter, så vær oppmerksom på at hver ny plante skal ha tilløp til nye skudd.

Skjær også gjerne av litt av de gamle rotstykkene. Det gjør det lettere for deg å håndtere plantene. Om høsten danner pioner nye røtter, som her. Derfor er høsten også det optimale tidspunkt å dele eller flytte planten på.

De delte pionene skal nå pottes i god jord. De nye skuddene skal vende opp, hvor du også har de avklipte stenglene. Nå har du flere kasser med nye planter klare til utplanting når du har funnet det rette stedet.

Nøyaktig hvilken metode du skal bruke hvis du vil dele andre stauder enn disse, avhenger litt av typen. Men det er forholdsvis lett å se når du først har gravd opp planten.

Ute har det begynt å regne, og da pottejorda i forveien er fuktig, behøver ikke de nye pionplantene å få mer vann i denne omgang.