For å være helt sikker på at det er gode podekvister å hente, starter Maren sine forberedelser allerede våren før hun har tenkt seg å hente podekvister. Ved å klippe en kraftig gren av det ønskede treet, framprovoserer hun nemlig treet til å danne en masse nye skudd, som så kan brukes til podekvister neste år.

Det er også viktig å velge en gren som vokser i lys. Da er det lettere å få treet til å skyte på ny. Neste vinter kan man se at treet har skutt nye grener, hvorav i hvert fall den ene er kraftig nok til å kunne brukes som podekvist. Podekvister må alltid klippes av nyeste vekst.

Grenen må være uten blomsterknopper, og den skal helst være minst like tykk som en blyant. Disse grenene har mest energi.Tidspunktet for høsting av podekvister er også vesentlig.

Det må nemlig skje i vinterens løp, mens modertreet er i dvale – og gjerne i januar måned. Men det er vel å merke fortsatt god tid til du kan gå i gang med det egentlige podearbeidet.Når du har funnet podekvistene du trenger, gjelder det å oppbevare dem riktig til du skal bruke dem.

De må nemlig oppbevares fuktig og kjølig til april måned, hvor du kan forvente at trærne begynner sin vekst, og du derfor kan komme i gang med selve podingen. Maren anbefaler at du samler dem i en liten bunt. Hun er ikke helt tilfreds med tykkelsen på disse kvistene.

De burde gjerne ha vært litt kraftigere. Husk å merke podekvistene med navn. Hvis du har flere slag liggende, er det umulig å se forskjell på dem.Hun pakker dem inn i litt tørkepapir. For å sikre seg at kvistene har det fuktig, får bunten en liten dusj med vann.

Til slutt putter hun bunten ned i et par plastposer. Men det må ikke være helt tett.Inntil videre får posene med podekvister plass i familiens kjøleskap.Etter noen måneder – vi er nå i april – er det tid for den egentlige podingen. Det vil Maren demonstrere på dette bodil neergaard-epletreet.

Her handler det om å finne en gren som i størrelsen minner litt om podekvisten. Skjær så et skrått snitt med podekniven, så du får en ellipseformet flate. Den må være helt jevn.Snitt så også podekvisten på samme måte. De to snittflatene skal helst være like store.

Da er det størst sjanse for at sammenvoksingen blir vellykket.Nå skal podestedet tettes. Maren foretrekker å bruke vanlig malertape. Det er det klart letteste å jobbe med.

Podekvisten skal så klippes av i toppen, så det er minst et par knopper igjen som kan skyte.Husk også å tette toppen av podekvisten med tape. Nå skal treet bare ha ro til å vokse godt sammen. Treet her er faktisk allerede podet med en annen sort for noen år siden. I dag kan man fortsatt ane podestedet.

Kikker man nærmere etter, kan man også se at vekstformen på denne grenen er litt annerledes enn for resten av treet. Det er sjarmen ved å pode forskjellige sorter på et tre, for veksten blir ikke alltid like harmonisk i ettertid.

Bare to måneder senere har podekvisten med den nye eplesorten skutt grønne blader. Sammenvoksingen er vellykket. Malertapen ses fortsatt tydelig, og det vil ennå gå litt tid før den forsvinner av seg selv.