Gul monilia rammer som regel steinfrukt og epler. Man ser den oftest på plomme- og kirsebærtrær.Det er frukten som blir angrepet av soppen. Man ser det tydelig tidlig om våren når trærne ennå ikke har utviklet blader. Bl.a. er frukten som er smittet året før helt inntørket og svart.

Den er ikke blitt plukket året før, for allerede den gang så den ikke særlig appetittlige ut.Frukten henger for øvrig ganske godt fast. Det beste forsvaret mot ytterligere smitte er selvfølgelig å fjerne dem fra trærne.

Sitter fruktmumiene høyt i treet, kan du eventuelt bruke en rive til å få dem ned med. Kast den angrepne frukten sammen med husholdningsavfallet, som går til forbrenning. Da er du sikker på at soppsporerne er helt borte. Verre er soppsykdommen grå monilia. Her er det et epletre som er rammet.

Soppen angriper blomstene, som først visner. Siden går den på grenene. Hvis man unnlater å behandle treet, risikerer man at også stammen angripes – og da står ikke treet til å redde. Du bekjemper sykdommen ved å skjære av de angrepne områdene.

Ta heller litt for mye enn litt for lite, så du sikrer at det ikke er mer soppmycel igjen i treet. Kikker du på den avskårne grenen, kan du se om du har skåret nok av. Hvis den fortsatt er brun inni, som denne, må du skjære mer av grenen. Grå monilia angriper både epletrær, plomme- og kirsebærtrær.

De angrepne, avklippede bladene må du kaste sammen med husholdningsavfallet, da soppsporene kan overleve i komposten. Soppen meldugg er også en hyppig gjest i frukthagen. Den viser seg ved lett gjenkjennelig hvitt dryss på bladene.

Soppen overvintrer i knoppene, og angriper bladene når treet skyter om våren. Bladene visner, og frukten kan bli dekket av et ujevnt lag. Treet svekkes av soppen, så det beste du kan gjøre er å fjerne de angrepne områdene så snart du ser dem.

Du kan forebygge angrep av meldugg ved å unngå for mye nitrogenholdig gjødsel, og samtidig sørge for at trærne ikke mangler vann på noe tidspunkt.Det finnes også en rekke forskjellige skadedyr, som kan spolere en ellers god avling i frukt- og bærhagen. Det dreier seg om pæregallmyggen.

Den kan være på ferde når pæretrærne blomstrer, hvor den stikker egget sitt inn i blomsten. Deretter vil pæregallmyggens larver så utvikle seg inne i den lille, nye frukten. Det betyr at frukten aldri vil modne, men i stedet falle av treet. Så vil larvene gå i jorda for å forpuppe seg.

For å unngå at larvene utvikler seg til nye gallmygg, bør du samle inn pærene før de faller av treet.Når pærene er angrepet, svulmer de opp og blir unormalt store og rundere enn de øvrige, friske pærene. Den angrepne frukten er derfor rimelig lett å oppdage på treet.

Unnlater du å fjerne den angrepne frukten, vil problemet imidlertid vokse år for år.Det samme gjør seg gjeldende når plommevepsen har vært på ferde. Også den stikker blomsten på treet. Når frukten deretter utvikler seg, kan man se en liten svart prikk på den der hvor den er blitt stukket.

Inne i frukten lever plommevepsens larver. Her spiser de løs på frukten, helt til de beveger seg videre til neste naboplomme og den neste etter der igjen. Slik fortsetter de sin vandring, til de har besøkt mellom tre og fem plommer.

Kan du se flere svarte prikker på frukten, er det et tegn på at larven har vært her, men også har forlatt plommen igjen. Den siste plommen larven gnager i, faller til jorda. Nå har larven etter hvert blitt stor. Den vil heretter gå i jorda og forpuppe seg.

Året etter vil den voksne vepsen fly opp i treet, og legge eggene sine i blomstene, og slik fortsetter det. For å bryte den onde sirkelen, kan du imidlertid sørge for å samle opp alle de angrepne plommene.

Det kan være et langdryg affære, men det er nødvendig hvis du vil være sikker på at plommevepsen ikke skal ødelegge avlingen din.Legg eksempelvis en fiberduk under treet. Når duken ligger på jorda, kan ikke larvene kravle ned i jorda og forpuppe seg.

Du må selvfølgelig sørge for fortløpende å fjerne de angrepne plommene. Larvenes naturlige fiender er for øvrig både fugler og edderkopper. Så sett evt. opp noen fuglekasser, og la gresset gro, så edderkoppen lokkes til. Da er det stor sjanse for at disse nyttedyrene vil innfinne seg, og deretter begynne å spise larvene.

Et av de aller mest vanlige og velkjente problemer som mange hageeiere opplever, er soppsykdommen epleskurv. Soppen angriper først bladene. Angrepet gir noen mørke flekker på bladene, og de visner. Angrepet smitter så fra bladene og over på eplene.

Senere på sesongen får eplene noen stygge, brune flekker, så de ikke ser like lekre ut. Men man kan fortsatt gjerne spise dem. Epler med skurv kan imidlertid ikke holde seg særlig godt. Du kan forebygge skurv hvis du beskjærer treet, slik at det holder seg åpent og luftig.

Soppsporene krever nemlig fuktighet for å spire. Men det er stor forskjell på sortenes mottakelighet overfor soppsykdommen. Dette elstar-treet får meget velsmakende epler, men det er tilbøyelig til å få skurv. Derfor er det faktisk ikke særlig velegnet til en vanlig villahage.

Andre sorter er mer robuste, discovery og aroma får f.eks. stort sett aldri skurv.Men det er mulig å gjøre litt forebyggende. Maren sørger i hvert fall for å rive av årets sommerskudd med det samme.

Da blir treet mer luftig, og vil raskere tørke etter en regnbyge. Senere på året ser det ut til at hennes anstrengelser har hjulpet. Det er ikke særlig mye av frukten som ser ut til å ha fått de karakteristiske skurvflekkene.

Og enda senere på sesongen kan hun hjelpe treet ytterligere ved å kjøre plenklipperen over nedfallsbladene. Slik fremmer man at bladene blir nedbrutt fort, så de ikke smitter igjen neste år.