Treet har stått i drivhus på et gartneri inntil et par måneder siden. Nå blir det plantet oppetter den første rundstokken i raden.Enkelte grenspisser har frosset litt, så hun stusser treet litt etter at det er kommet i jorda.

Når man planter trær som har stått i potter, kan det være en god idé å løsne røttene i pottebunnen når man planter dem. Det gjør det lettere for dem å trenge dypere ned i hagejorda.

De barrotede frukttrærne har hun oppbevart i en plastsekk, for å unngå at de tørker ut. Også de kommer i jorda, og skal – akkurat som hekken – plantes i et hull som er dypt nok til at røttene ikke blir sammenklemt.

Trærne skal generelt plantes i samme dybde som de har vært plantet på planteskolen. Podestedet på frukttrær skal alltid være over jorda. Ellers risikerer man at treet som det er podet på begynner å slå røtter. Her er det lille pæretreet podet på en svakt voksende grunnstamme fra et kvedetre.

Hvis pæretreet begynner å slå røtter, kan det bli helt opptil 20 meter i høyden, og det passer slett ikke her. Men så lenge podestedet er over jorda, er det ingen problemer, for da er det grunnstammen som bestemmer treets endelige høyde.

Nå er alle trærne til espalieret etter hvert i jorda. Maren runder derfor av med å gi dem alle en ordentlig omgang med vann. Alle trærne skal nå bindes fast til rundstokkene med et mykt gummibånd.Ved å tvinne gummibåndet rundt stammen, som her, unngår man at barken får gnagsår når det blåser.

Dermed er espalieret med frukttrærne anlagt. Når alle radene er markert og snorene satt opp, kan det videre anleggsarbeidet begynne. Maren markerer hvor kantene på surjordsbedet til blåbær skal gå. Snoren strammer hun opp på ny. Det letter overblikket når jobben skal begynne.

Mikael stikker ut kantene med det samme. Jorda skal graves ut i hele bedet i en halv meters dybde.Imens har Maren hentet noen små bringebærplanter. Det er alle høst-bringebær. Bringebærplanter brer seg raskt ved hjelp av utløpere – faktisk litt som skvalderkål. Ubevoktet i skogsbunnen dekker de som et teppe.

Plantene her vil derfor raskt tette hele raden, selv om hun setter dem med litt avstand. Bringebærplantene skal i jorda i samme dybde som de har stått før. Denne lille raden med bringebær vil gi bær allerede denne høsten. Nå får de en omgang med vann, og dermed skal plantene bare vokse seg store og flotte.

Blåbærbedet er i ferd med å bli gravd ut. Bunnen rettes bare til så den er noenlunde jevn, og så skal det fylles opp med veksttorv. Er jorda i hagen veldig rik på kalk, bør man fore hullet med ugressduk før man fyller det med torv. Det vil forhindre at hagejorda blander seg med torvjorda.

Denne har en lav pH-verdi, i motsetning til en meget kalkholdig jord. Man sier også at veksttorv er sur. Det trives blåbærbuskene glimrende med. Maren går i gang med å vanne bedet. Det kan ta sin tid, for veksttorven nærmest skyr vannet i første omgang.

Men man må bare smøre seg med tålmodighet og elte vannet litt inn i torvjorda underveis. Veksttorv framstilles av de øverste lagene av torvmosene. Produktet kan være dyrt i innkjøp – og det er heller ikke en ubegrenset naturressurs.

Men det fins også annet materiale som kan brukes til surjordsbedet. Har du f.eks. adgang til grannåler eller surt løv fra eiketrær, kan det også brukes. Her sper familien opp den innkjøpte veksttorven med sagflis fra eikesvillene de brukte til høybedene.

Sagflisen blandes godt med torven, og Maren vanner fortsatt godt. Veksttorven legger seg meget luftig, så Mikael går en tur gjennom bedet mens han stamper materialet litt sammen.Endelig er bedet klart til beplantning.

Blåbær krever fremmed bestøvning for å danne bær. Så det trengs minst to forskjellige sorter. Her er i alt fire: To ”Bluecrop”, to ”Patriot”, en ”Duke” og en ”Puru”.I sitt valg av sorter har Maren blandet buskene slik at hun får bær over en så lang periode som mulig – fra slutten av juli og helt fram til begynnelsen av september.

Hun plasserer blåbærene slik at sortene står litt blandet mellom hverandre for å sikre bestøvningen.Og så skal de bare plantes i jorda i samme dybde som de har stått i potten. En enkelt av blåbærbuskene har vært pottet i en sur sandjord. Det går også fint for blåbær, så lenge det bare ikke er kalk i jorda.

Til slutt enda en omgang vann, og så er bedet ferdig.I det ene høybedet skal det være både tyttebær og tranebær. Også de skal vokse i sur jord.Her kan Mikael nøye seg med bare å grave et spadestikk ned, for veksttorven vil jo komme til å være over det vanlige jordnivået i hagen ved hjelp av svillene som danner rammen rundt høybedet.

Den overskytende jorda han graver ut kan fint brukes i de andre høybedene. Her skal det vokse jordbær, og de har det veldig bra i den vanlige gode hagejorda.Mikael graver videre, mens Maren har hentet litt kompost til det kommende jordbærbedet.

Det tynne laget med kompost vil gi jordbærene en god start i høybedet. Hun vender komposten i jorda med en greip. Og så er bedet klart til de små plantene. Hun har valgt to forskjellige sorter til bedet for å tøye sesongen. ”Sonata” og ”Darselect”, hvor sistnevnte vil modne først.

Begge sorter er robuste og motstandsdyktige overfor forskjellige sykdommer. Blant annet soppsykdommen gråskimmel, som visse andre sorter – f.eks. senga sengana – lett bukker under for. De fleste jordbærsorter er selvbestøvende, så man behøver ikke to sorter for å få bær.

Jordbærplanter må ikke plantes for dypt. Kronen, som er det stykket av planten hvor bladene har sitt utspring, skal være synlig over jorda. Og mens hun fortsetter tilplantningen, henter Mikael torv til det andre høybedet. Til slutt får plantene en omgang med vann.

Dermed skal de bare ha ro til å etablere seg og sette blomster, så det kan komme masser av lekre bær om noen måneder.I frukt- og bærhagen skal det også være en vindrueplante. Den får plass ved espalieret inn mot naboen.

Planten har to stokker allerede. Men Maren vil heller bare ha én stokk som utgangspunkt, som hun kan forme sin plante ut fra. Har planten to stokker, vil den bruke sin energi på dem begge. Derfor klipper Maren nå av den tynneste stokken, så planten kan konsentrere seg om den utvalgte stokken i stedet.

Før hun planter den i jorda, løsner hun forsiktig rotnettet.Selve vinstokken binder hun fast til espalieret.Det er allerede noen knopper på vinstokken. Men hun fjerner et par av dem med det samme, for akkurat nå handler det om at planten primært skal bruke sin energi på å skyte i toppen.

Det sideskuddet som får lov å bli, sitter fint i forhold til espalieret. Nå er høybedet klart, og vannet til beplantning med både tyttebær og tranebær.Tranebær er selvbestøvende, men flere sorter vil likevel gi bedre fruktsetting. Her er det sorten ”Stevens” og en lengre og mer ranket sort, ”Centerville”.

Tyttebærene trenger fremmedbestøvning. I første omgang har Maren bare fått levert sorten ”Red Pearl”. Men senere vil også en bestøversort, ”Koralle”, bli plantet i bedet. Planteavstanden er ikke så avgjørende ved tranebærene.

De slår rot når stilkene treffer jorda, og de vil komme til å dekke jordbunnen helt med tiden.Når alle planter er i jorda, går hun etter med vannslangen. Noen uker senere er resten av bærbuskene og de små søyletrærne også kommet i jorda.