Ugress trenger næring for å vokse, akkurat som de øvrige plantene i kjøkkenhagen. Og hvis ugresset får lov å bli i kjøkkenhagen, hvor det enn dukker opp, så vil det bli tilsvarende mindre næring til de urter og grønnsaker vi har planlagt, sådd og plantet på stedet.

Noe av ugresset er dessuten så levedyktig at det fort kan utkonkurrere naboplantene, hvis det får lov å utvikle seg uhemmet. Det kan skje både via utløpere fra røttene og i høy grad også fra frø. For å sikre årets avling i kjøkkenhagen, må du derfor jevnlig ut med lukejernet.

Her er det fuglegress som har fått godt tak under bønnestativet. Fuglegress er veldig vanlig i hagen. Det utvikler seg raskt, men er heldigvis lett å hakke i stykker. Tross navnet har planten ikke noe med gress å gjøre, men fikk sitt navn da den tidligere ble brukt som fôr til høns og innefugler.

Vanlig arve er også forholdsvis lett å hakke bort, men gjør det aller helst før den blomstrer. Den er nemlig riktig god til å så seg selv.Også tunrapp kan man finne mange steder. Og som navnet antyder, er det en hurtig liten sak. Den blomstrer og setter frø det meste av året, unntatt i perioder med sterk frost.

Etterlat deg ikke tunrapp på jorda. Planten har lett for å slå rot igjen, og da er du like langt. Annet ugress kan du derimot gjerne la ligge, hvis det ellers er tørt i været – og plantene ikke har satt frø. Hvis du på din lukerunde møter denne – egentlig ganske pene – planten, må du være på vakt.

Den heter peruskjellfrø, og den er temmelig lumsk! Peruskjellfrø er nemlig i stand til å spre ualminnelig mange frø fra sine små hvite blomster. Noen hageelskere sier at har du først hatt den i hagen i én sesong, blir du aldri kvitt den igjen.

Da Mette oppdaget ett enkelt eksemplar i sin hage for noen år siden, lot hun den stå. For den så jo søt og forholdsvis uskadelig ut. Det har hun angret på. I dag fjerner hun omhyggelig alle disse ugressplantene hun kommer over.

Hun pakker dem forsiktig i en pose for seg – og kvitter seg med posen gjennom husholdningsavfallet. Det meste øvrige ugress kan imidlertid gjerne komposteres som annet grønt avfall.

Har ugresset allerede blomstret og satt frø, bør det bare legges i en varmkompost, hvor temperaturen blir så høy at frøenes spireevne ødelegges.

For å unngå at ugresset likevel vender tilbake til hagen når du bruker av komposten, bør du skjære vekk de mest livskraftige røttene, for eksempel skvalderkål og kveke, før de ender i komposten.

La det bare ligge cirka en ukes tid i sommervær, så er det klart til å blandes med det øvrige planteavfallet.