Stolpene som støtter plankeverket må forlenges i begge ender, og endelig må også midtstolpen forlenges, slik at den kommende overliggeren kan få et punkt å støtte seg til. Det kan det bli behov for når blåregnen vokser seg stor og tung.

Akkurat nå er det fritt innsyn til hagen fra veien, men med tiden vil blåregnen skjerme bra av, slik at man kan oppholde seg mer usjenert på terrassen.

Om vinteren vil imidlertid blåregnen miste bladene. Men det betyr mindre, for på den årstiden oppholder ikke familien seg på terrassen i lang tid likevel. Få dager senere er stolpene forlenget som foreskrevet på Janes skisse, og pergolaen er ferdig.

Etter enda et par dager er alt treverket malt. Nå skal wiren monteres.Først skrur Peter, Janes hjelper, i øyeskruene som skal sørge for at wiren vil komme til å sitte i passende avstand til overliggeren.

Han plasserer dem jevnt utover, så det ikke er mer enn en knapp meters mellomrom.Når alle øyeskruene er montert, skal wiren på plass.Wiren må ha en viss dimensjon for å tåle blåregnens tyngde. Denne er 6 mm og for øvrig uten belegg.

Det blir også bruk for en bardunstrammer og noen små wirelåser til å feste wiren med. Så er det bare å føre wiren gjennom øyeskruene. Bardunstrammeren må være helt utspent før wiren festes.

Da vil det etterpå være mulig å spenne wiren godt opp. Men først må et mindre stykke wire festes i den ene enden. Bardunstrammeren kan nå monteres på det lille wirestykket ved hjelp av en papegøyetang, en pipenøkkel og en wirelås.

Det lange wirestykket monteres på samme måte i den andre enden av bardunstrammeren. Til slutt strammer Peter wiren, og fester den ved hjelp av bardunstrammeren.

Dermed er begge wirene vel montert i pergolaen, og øyeskruene sørger for at det er passelig avstand mellom wiren og treverket, slik at det er plass til blåregnens stamme, i hvert fall de første årene.

Hellen er fjernet, så det er plass til å plante. Og anlegget er nå klart til selve beplantningen.