Fordelen ved å sette ned løk i staudebedet er opplagt. Staudene er noe tregere med å komme i gang om våren enn de mange forskjellige løkvekstene. Samtidig vil staudenes blader dekke godt når løkvekstene begynner å visne.

I Birgits bed begynner blomstringen blant staudene først et stykke ut i juni. Inntil da har staudene bare grønne blader. Birgit har valgt en god blanding av ulike mørke tulipaner og tre forskjellige slags prydløk til staudebedet sitt.

Noen ganger er det lett å se på løken hvor røttene vokste fra året før, men ikke alltid. Generelt må du derfor vende løkene med den spisse enden opp når du setter dem i jorda. Skulle du komme til å sette en løk opp-ned, kommer den nok opp likevel.

Det tar kanskje bare litt lengre tid. Løkene skal settes omtrent tre ganger så dypt i jorda som selve løkens størrelse. Mindre løker behøver du ikke være så nøye med å sette riktig vei.

De finner alltid veien opp over jordoverflaten likevel. Når løkene er blomstret av, er det viktig at du lar bladene visne helt ned. Det er nemlig på dette tidspunktet løkene samler kraft og energi til neste års vekst og blomstring.

Du kan med fordel utnytte hullene som oppstår i bedet når vårløkene dine er blomstret av og visnet. Hvis du – som her – har latt dine georgineknoller (Dahlia) spire innendørs, vil den grønne toppen pryde bedet med det samme du planter dem ut.

Uansett om du legger knollene direkte i jorda, eller om du har latt dem spire på forhånd, må du være tålmodig. Vent alltid med utplantingen til du er helt sikker på at det ikke kommer mer nattefrost.