Startpakken for hobbysnekkeren
Du kjenner dem sikkert godt. Du har kanskje også flere av disse verktøyene, og bruker dem til forskjellige grovere oppgaver. Men visste du at mange av verktøyene har skjulte talenter?
KAPP-/GJÆRSAG
Kapp-/gjærsagen kan kappe lekter, lister og bord, men den kan også lage skrå snitt i helt nøyaktige vinkler og i flere retninger. Med et lengdestopp, kan du kappe mange emner i samme lengde. Med dybdestoppet kan du lage innsnitt i en presis dybde, slik at du for eksempel kan lage flotte bladskjøter.
STIKKSAG
Stikksagen kjenner du. Den kan lynraskt kappe lister og andre ting, og den kan brukes på steder en større sag er vanskelig å bruke, for eksempel når du skal sage hull til en vask i en benkeplate. Men stikksagen er først og fremst en mester til rundinger og kurvede snitt. Har du flere typer sagblad til den, utvider du også mulighetene.
OVERFRES
Overfresen er en liten tryllestav, som gir arbeidet ditt en perfekt finish. Den kan også frese spor i et tempo som ingen annen metode kan overgå. Du kan avrunde kanter, frese vekk deler med milli meterpresisjon, for eksempel for å felle inn hengsler - eller frese spor til en skyvedør eller et saftspor i et skjærebrett.
EL-HØVEL
El-høvelen er enklere å bruke for en utrent bruker enn en klassisk snekkerhøvel. El-høvelen er suveren når du skal fjerne litt av en dør som kniper. Men i snekkerverkstedet kan den også rette opp en hjemmelaget limtreplate og fjerne de første grove sponene, før eksentersliperen tar over. Den gjør om ru lekter til møbellister, og kan avfase kanter på lister og bord.
SØYLEBORMASKIN
Når det skal bores hull til stol- eller bordbein, eller noe annet som krever stor presisjon, kan det ikke gjøres med en håndholdt bormaskin. Søylebormaskinen sikrer at du borer helt loddrett. Den har dybdestopp, som sikrer at du kan bore i nøyaktig den dybden du ønsker. Denne maskinen har du kanskje ikke, men et borstativ til å sette en tradisjonell bormaskin i, kan også gjøre jobben. Og det er litt billigere.
EKSENTERSLIPER
Eksentersliperen er den mest solgte slipemaskinen. Sålens ristebevegelser, som vi kjenner fra flatsliperen, kombinert med eksenterrotasjon fjerner slipespor og gir en glatt, jevn flate. Med korn 40 er den en grovspiser, men med korn 240 kan den pusse mesterverkene dine fullkomment glatte.
DYKKSAG MED FØRINGSSKINNE
Dykksagen ligner en sirkelsag, men den er så mye mer. Den kjører nemlig i en føringsskinne, og sager helt inntil kanten på skinnen. Du slipper altså å beregne avstanden fra sålen på sirkelsagen og inn til sagbladet. Du legger bare den sklisikre føringsskinnen inn mot markeringene og sager. Sagen kan tiltes mellom 0 og 45 grader (47 grader på visse modeller) til skrå snitt.
8 basisteknikker
Før du starter verktøyet, er det noen teknikker du skal kjenne til. Teknikker som du får bruk for hvis du gir deg i kast med de tre prosjektene på de neste sidene - og mange andre flotte ting i treverk.
Stikksagen
SAG RETT, OG SAG I KURVER
Stikksagen er ikke den beste til rette snitt når vi krever snekker presisjon. Men iblant er det likevel den som kan komme til best, og i så fall må den ha støtte.
De kurvede snittene er til gjengjeld stikksagens spisskompetanse - det krever bare et riktig blad.
Å sage rette snitt med en stikksag stiller litt krav til sagen, som ikke er laget for akkurat slike oppgaver. Men med hjelp fra et parallellanlegg eller en rettholt, er det mulig å sage etter en rett oppstreket linje. Jobben krever et bredt blad med ganske grove tenner.
Ved kurvede snitt er stikksagen i sitt ess. Et fintannet kurveblad leverer skarpe og myke kurver, og sagen er enkel å styre etter sagstreken. De fine tennene sikrer et pent snitt, som ikke fliser seg opp, også i kryssfinér på tvers av åretegningen.
Kapp- og gjærsagen:
LENGDESTOPP NÅR DU SKAL GJENTA
Med et lengdestopp på kapp-/gjærsagen, slipper du å måtte måle opp hvert enkelt bord, for eksempel når du skal kappe en hel rekke bord til et gjerde, eller lister til en ramme. Skal lengden endres, flytter du bare en kloss og en skrutvinge.
Lag et lite bord i forlengelsen av sagens eget. Klosser sikrer eksakt samme høyde som sagbordet. Den lodd rette kanten flukter med anleggskanten på sagen.
Spenn fast en trekloss med en tvinge, slik at det du kapper får akkurat den lengden du ønsker. Dermed kan du kappe i samme lengde igjen og igjen, uten å måle.
DYBDESTOPP NÅR DU SKAL LAGE SKJØTER
Dybdestoppet stanser bladet før det sager helt gjennom emnet. Hvor langt ned bladet skal sage, justerer du på en fingerskrue.
Du skal sage i samme dybde i hele emnets bredde. Derfor skal emnet dyttes litt tilbake, slik at det er midten av bladet (som går dypest) du sager med.
Her vil bladet sage halvveis ned i treet. Det har du bruk for ved en klassisk bladskjøt, der to treemner skjøtes hakk i hakk.
Nå kan du sage en rekke snitt tett ved siden av hverandre og i samme dybde. Etterpå er det enkelt å fjerne treet med et skarpt stemjern.
SKRÅSNITT NÅR DU VIL LAGE EN GJÆRSKJØT
På dreiebordet til sagen er det trykt en skala med faste trinn i de mest brukte posisjonene: 0, 15, 22½, 30 og 45 grader. Gjærsnittene gir perfekte og nøyaktige skjøter når to treemner er kappet i samme vinkel.
Bladet er tiltet 45 grader mot venstre. Med det snittet kan du for eksempel lage hjørneskjøter av plater, eller skjøte to fotlister i et vinkelrett hjørne.
Så tett og pen blir skjøten når begge emnene er kappet i 45 grader og støtt inn mot hverandre.
Overfresen
Det er fresestålene som gjør jobben; overfresen får grovt sett bare stålene til å snurre rundt. Det finnes et hav av profiler med kulelagerstyring til runding av liste- og platekanter. Og det finnes utallige notfresestål i forskjellige diametre og lengder. Kjøp et “nybegynnersett” til en fornuftig pris, og kjøp deretter dyrere spesialfresestål etter hvert som du får bruk for dem.
Notfresestål har rette skjær og kan ikke føres på frihånd, som stål med kulelagerstyring. De skal støttes av et anlegg eller en kopiring.
KANTFRESESTÅL TIL RUNDE HJØRNER
Kulelagerstyringen er kantfresestålets kjennetegn. Det gjør at du kan føre fresestålet langs en platekant uten hjelpemidler. Kulelageret går mot platekanten, mens hjørnene blir avrundet.
Her tar fresestålet bare noen få millimeter av kanten. Det gir en pen avslutning, og gjør kanten mindre sårbar overfor støt og slag, uten at avfasingen synes noe særlig.
Senker du samme stål litt mer i overfresen, får du en mer markert og synlig avfasing. Den kan for eksempel brukes på undersiden av bordplater eller på kanten av bokkasser, for å gjøre dem “slankere”.
Notstål til spor og utfresinger
Notstålet krever støtte. Parallellanlegget lar deg frese et spor (not) mellom 0 og 10 centimeter inn på emnet. Vil du lengre inn, skal du føre overfresen langs en rettholt eller et annet rett anlegg.
Her freser vi med et Ø 4 mm notstål, som lager et spor et lite stykke fra kanten. Med et bredere notstål kan det for eksempel lages spor til en skyvedør i et skap.
Et spor i alle de fire delene til kassen, gir muligheten til å skyve inn en tynn bak kledning i tre av de sammensatte delene, før du limer på den siste.
Kopiring til nøyaktige fresinger
Notfresestål kan du ikke styre på frihånd. Men det betyr ikke at de bare kan brukes til rette spor. For i stedet for å føre overfresen langs en rettholt eller med et parallell anlegg, kan du bruke en kopiring. Kopiringen burde kanskje hete avstandsring, for den legger en fast avstand rundt fresestålet, slik at fresen kan føres langs en mal. Det kan for eksempel være en plate som er litt mindre enn et skjærebrett, slik at du kan lage et saftspor ved å kjøre overfresen med notstålet rundt platemalen, mens den ligger oppå skjærebrettet.
Du kan kjøpe kopiringer til de fleste merke vareoverfreser. Det er viktig at fresestålet kan snurre fritt inne i kopiringen.
Avstanden mellom yttersiden av kopiringen og fresestålet skal regnes inn når du lager en mal til kopiringen.
Eksempel: Vi vil frese en halvsirkelformet bue med radius 5 cm (innerste sirkelslag). Fordi avstanden mellom kopiringen og fresestålet er 0,5 cm, skal malen ha en radius på 5,5 cm (ytterste sirkelslag).
Fresen fører vi langs kanten på buen.
Merk avstanden fra malen (øverste plate) til fresesporet i den nederste platen. Fresedybden kan justeres, slik at du kan frese gjennom hele platen på én gang.
El-høvelen
El-høvelens hurtigroterende kuttekniver gjør om en ru planke til et treemne i møbelkvalitet i en susende fart. Spontykkelsen kan justeres fra grov til fin.
Sporene i el-høvelens såle brukes til å styre høvelen med, hvis du vil avfase (høvle) liste- og platekanter.
Her er kanten høvlet (avfaset). Den avfasede kanten er ikke like sårbar, og fliser ikke like lett opp som en skarp kant. Hvis emnet skal males/lakkeres, får malingen bedre feste enn i en skarp kant.
