Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

4 treskjøter enhver kan lage

Skriv ut Lagre artikkel

Ser du også med misunnelse på trekonstruksjoner og møbler med lekre treskjøter? Det er faktisk ikke så vanskelig som det ser ut. Med et minimum av verktøy og litt veiledning, kan du lage dem selv.

Treskjøter

Intro

Det ser så overlegent ut når to treemner er satt sammen i en flott og tett skjøt. Klassiske møbler som oser av kvalitet er ofte kjennetegnet av nettopp flotte treskjøter, og det er tilsynelatende ingen øvre grense for hva den typen møbler kan koste. Tenk om du kunne lage dem like flotte selv.

REDAKSJONEN ANBEFALER: Flotte treskjøter uten beslag

Tunga rett i munnen

Hvis du følger veiledningene her, kan du gjøre det like flott som de profesjonelle. Det er ikke verdens enkleste oppgave, og særlig arbeidet med stemjern kan kreve litt øvelse før presisjonen er på plass, men har du litt erfaring med trearbeid - eller bare mot nok til å prøve deg frem - så er de flotte skjøtene absolutt innenfor rekkevidde.

Du kan bruke disse fire treskjøtene til møbler, men mange av dem kan også brukes i grove bjelkekonstruksjoner, der de vil imponere. Det handler kun om å endre på målene og finne riktig verktøy til de større dimensjonene.

Veiledning

Slissing

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

En slisseskjøt er ekstra sterk, fordi to treemner flettes sammen og limes på relativt store flater. Slisseskjøter har typisk like brede tapper og tapphull. Disse listene er 43 x 43 mm, og dividert med fem gir det en tapp- og tapphullsbredde på 8,6 mm. Her lager vi en slisseskjøt av to forskjellige tretyper med to forskjellige farger, for å gjøre det enklere å se hvordan vi lager skjøten. De fleste slisseskjøter lages normalt i én tresort. Her viser vi hvordan du lager tapphullene i den lyse tresorten. Når du har gjort det samme i det motstående emnet, passer delene sammen.

Slisseskjøter kan brukes:

  • til stol- og bordbein
  • til solide og dekorative rammer
1

Strek opp tapphullenes dybde og tappenes lengde. De tilsvarer listens bredde. Med rissemålet risser vi spor på begge sidene av emnet og på endetreet. Begge emnene strekes opp likt. Treverket som skal fjernes, er markert med et kryss.

2

Sag nøyaktig langs strekene. Pass på at du sager på den siden av streken som vender mot det av treet som skal fjernes (det med x).

3

Stem først loddrett ned i streken, og rens etter hvert ved å stemme skrått inn i treet. Stem 2/3 ned, snu emnet, og stem vekk den siste tredjedelen.

4

Stikk vekk ujevnheter og grader med stem­ jernet, slik at tapper og hull blir helt glatte.

5

Tappstykket sages og stemmes på samme måte, men her kan avfallstreet i begge sider fjernes med sagen. Legg lim på alle flater, og slå dem sammen. Sjekk med en vinkel at sammenføyningen blir helt vinkelrett. Slip over når limet har tørket.

Svalehaler

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Svalehaler var ikke opprinnelig tenkt som dekorasjon, men som en solid måte å sette sammen for eksempel skuffer på. I dag brukes svalehaler ofte av dekorative hensyn.

Det er ingen regler for antallet svalehaler i en sammenføyning. Tapp- og tapphull kan være like store, eller de kan ha forskjellige bredder. Det er viktig at svalehalene sages i en vinkel på 12-15 grader, slik at de danner en solid lås mellom emnene.

Svalehaler kan brukes:

  • til hyllekasser
  • til skuffer
  • til vindus- og dørkarmer

HULLSTYKKET (LYST TRE)

1

Sjekk at emnet er kappet helt vinkelrett. Emnets tykkelse pluss cirka 1 mm strekes inn fra enden med rissemålet. Strek inn på begge sider av både det lyse og mørke emnet.

2

Fordel ønsket antall svalehaler. Begynn med å avsette en liten tapp i begge sider, og fordel deretter svalehalene med identiske mål mellom tappene. Ved å merke opp med en spiss syl, får du en nøyaktig oppstreking.

3

Strek vinkelrett opp på begge sider fra endetreet og ned til oppmerkingen som indikerer emnetykkelsen.

4

Sag loddrett ned i oppmerkingen. Sag alltid på den siden av streken som vender mot det treet som skal fjernes (det med x). Når det gjøres motsvarende i tappstykket, vil bredden av sagspo-ret elimineres, og skjøten blir tett.

5

Hold stemjernet helt loddrett med skjæret ned i oppmerkingen, og hugg et par millimeter ned. Rens opp.

6

Stem 2/3 loddrett ned, og rens opp etter hvert. La cirka 5 mm tre stå i full tykkelse helt ute ved endetreet. Det gir støtte når du stemmer fra motsatt side.

7

Snu emnet, og start med å hugge et par millimeter loddrett ned i oppmerkingen. Frigjør avfallstreet, og sjekk at utstemmingen er ren og med glatte sider. Stem vekk ujevnheter.

Tappstykket (Mørkt træ)

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

1

Tappstykket strekes opp etter hullstykket. Sett hullstykket vinkelrett på tappstykket, og riss opp tappene med sylen. Sjekk med smygvinkelen som du brukte på hullstykket. Strek vinkelen over på endetreet, og strek opp tappen med smygvinkelen på motsatt side. Sag langs oppstrekingene.

2

Sag løs de to små kileformede stykkene i sidene, og stem ut tappstykket etter samme metode som hullstykket.

3

Lag en prøvesammenføyning; emnene bør gå helt stramt sammen. Små ujevnheter må stemmes vekk.

4

Legg trelim på begge emnene, og slå dem sammen. Sjekk med vinkelen. Puss overskytende lim og utstikkende tapper plant med emnene.

Tapp med kiler

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

En tapp gir god styrke og oser av håndverk. Når kilen etterpå slås inn, vil tappen utvide seg og bli presset helt ut mot tapphullets topp og bunm. Sammenføyningen blir dermed bunnsolid. Tappens bredde er maksimalt 1/3 av emnets tykkelse.

Tapp med kiler kan brukes:

  • til stolbein og andre møbelskjøter
  • til stiger
  • til gjerder

TAPPEN (MØRKT TRE)

1

Strek opp. Tappen skal stikke cirka 1 mm ut av tapphullet når den er slått inn på plass. Det viste emnet er 75 mm bredt, så det strekes opp 76 mm fra endetreet (som er vinkelrett). Strek opp på alle fire sider.

2

Strek 13 mm inn fra begge sider av tappstykket, slik at det står igjen en tapp på 17 mm (emnet er 43 mm tykt). Ved å sage med en håndsag kan du sage løs tappen. Vi velger dog å la kappsagen ta jobben.

3

Juster kappsagens sagedybde, slik at den sager 13 mm ned i emnet. Sag tettsittende spor fra endetreet og inn mot streken som viser tappens lengde. Snu emnet, og gjør det samme fra motsatt side.

4

Fjern det avfallstreet som står igjen med stemjernet, og gjør flatene på tappen plane med en rasp.

5

Sag 7-8 mm ned i toppen og bunnen av tappen for å lage et bryst (en anleggskant). Igjen brukes kappsagen og deretter en rasp.

Hullstykket (Lyst tre)

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

1

Strek opp tappen på hullstykket. Med stemjernet kunne vi nå ha stemmet ut tapphullet, men vi velger å bruke borstativet og et 16 mm spadebor.

2

Nøyaktig midt i emnet og 8 mm fra tappens totale bredde bores to 16 mm hull, og deretter et tredje hull mellom disse. Bor kun så langt ned at senterspissen på boret bryter gjennom. Snu deretter emnet, og bor fra motsatt side.

3

Stikk tapphullet rent med stem­ jernet. Metoden sikrer at tapphullet er helt loddrett gjennom emnet, og at jobben går raskt.

4

Avrund tappen, så den passer til de runde kantene. Form rundingen med rasp og slipepapir. Alternativt kan du stikke tapphullet firkantet i toppen og bunnen med stemjernet.

5

Sag to slisser ned i tappen, cirka 1 cm fra over- og undersiden. Sag slissene helt ned til brystet, og lag de øverste få centimeterne lett kileformet med et ekstra snitt.

6

Sjekk at tappen passer stramt i tapphullet, påfør lim, og slå emnene sammen til limet pipler ut langs sidene på brystet. Sjekk at de to emnene er plassert vinkelrett på hverandre.

7

Legg lim på kilene og slå dem ned i de sagede slissene. Når limet er tørt sages kilene av, og tappen planes slik at den flukter med emnet.

Svalehaleblad

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Svalehalebladskjøten ligger halvveis inn i det motsvarende emnet. Det gir en sterk skjøt med samme låsende effekt som vanlige svalehaleskjøter. Den er også sterkere enn en vanlig bladskjøt.

Svalehalebladskjøten kan brukes:

  • til møbelskjøter
  • til bjelkeskjøter

SVALEHALEN (MØRKT TRE)

1

Mål inn fra enden til brystet på skjøten. Bladet skal ha samme høyde som emnets bredde.

2

Sag tettsittende spor med kappsagen. Dybden tilsvarer halvparten av tykkelsen på emnet. Ikke sag for dypt, for da blir ikke de to emnene i plan. Det er lettere å stemme av litt ekstra, enn å tilføye nytt materiale.

3

Strek opp svalehalen. Her har vi målt 8 mm inn fra siden i nivå med brystkanten, og streket opp herfra og utover til begge sider. Sag ut med den fintannede trekksagen eller en finérsag.

4

Sag vinkelrett inn fra begge sider, og frigjør de to små kileformede stykkene avfallstreverk.

Leiet til svalehane (Lyst tre)

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

1

Strek opp etter den utsagde svalehalen. Du skal lage et leie, som svalehalen skal passe stramt inn i.

2

Bladet på kappsagen vinkles, slik at det passer vinkelen på svalehalen. Sag fra den ene siden, før du vinkler bladet til motsatt side og sager ferdig leiet.

3

Lag en prøvesammenføyning, og stikk emnene rene slik at de flukter med hverandre. Lim og tvinger avslutter skjøten.

Video

VERKTØY: Slik bruker du kapp-/gjærsagen

I denne videoen kan du se hvordan du stiller inn og bruker sagen, slik at du får full utnyttelse av den. Kappsagen er smart når du skal sage mange rette, korte snitt på tvers av bord og lekter. Du kan sage både rette, vinklede og tiltede snitt i blant annet tre, metall, fibersement og laminat – gjennomgående eller i akkurat den dybden du ønsker.

TIPS: Sag enkelt i hardt tre

TIPS: Dybdestopp til håndsagen

Materialer

En treklubbe A er å foretrekke som slagverktøy på stemjern.

Til møbelskjøter er japansagen B smart. Det er en trekksag med et tynt blad, som gir pene sagspor. Ryggskinnen gjør den ”stiv” og enkel å styre. En listesag eller en fintannet finérsag kan også brukes.

Gode, nyslipte stemjern C i forskjellige bredder er et krav.

Rissemålet D er smart til oppstreking av slisser og tapper (valgfritt).

Smygvinkelen E er nesten uunnværlig til oppstreking av svalehaler, men også valgfri å bruke.

Magasinartikkel

Last ned magasinartikkel

Last ned artikkelen i PDF-format, slik den opprinneligt ble vist i magasinutgaven til Gjør Det Selv.

Logg inn
Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.

Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis

password_reset.form.password_is_changed

Din bestilling
Bestilling
Opprett Profil
Du er i ferd med å kjøpe tilgang til:
Byggeveiledning: 4 treskjøter enhver kan lage
Total pris: null purchase.price.currency
Mer for mindre?
Få over 1000 byggeveiledninger og full digital tilgang for kun kr 29
    • Tilgang til over 1000 digitale byggeveiledninger
    • Du kan si opp abonnementet når som helst.
    • Etter tilbudet fortsetter du i løpende abonnement til kr 79 pr. måned
Kun kr 29 første måned
Du må taste inn fornavnet ditt
Tast inn etternavnet ditt
Ugyldig e-postadresse
Passordet må være minst 6 karakterer
Vis
signup.credentials_form.terms_error
Tilbake
Logg inn
Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis
Tilbake