Når du vil dempe støyen i et rom, er det kjekt å vite forskjellen på de forskjellige typene støy: luftstøy, trinnstøy og romklang, for de begrenses i utgangspunktet med forskjellige virkemidler.

Luftstøyen

Luftstøyen begrenser du mest effektivt ved å gjøre taket lufttett.. Er det en bare en liten, åpen sprekk rundt noen rør som går gjennom etasjeskillet, vil det utrolig nok komme mer luftstøy gjennom denne sprekken, enn gjennom hele det øvrige taket.

Trinnstøyen

Trinnstøyen stopper du ved å hindre materialene i å lede lyden videre. En viktig faktor her, er ren vekt. Det skal ganske enkelt mye mer støy til for å sette tre lag gipsplater i svingninger, enn det skal til for å sette ett lag tynne bord i gang. Det neste middelet er å redusere forbindelsen mellom flatene – som når vi setter stropper mellom gulvet over og himlingen under. Et tredje viktig middel, er å dempe svingningene i luften mellom flatene med mineralull eller annen isolasjon.

Trinnstøyen kan du også begrense ved kilden, uten at noen skal endre adferd – hvis du ellers har tilgang til den. For eksempel ved å legge tepper og trinnlyddempende lag på gulvet, ved å sette filtputer under møblene og ved å unngå harde såler under skoene.

Romklangen

Romklangen er den støyen som oppstår inne i rommet. Den dempes med myke tepper, møbler, gardiner og annet mykt inventar.

Hvis du vil dempe romklangen med en himling, er ikke det indre avgjørende. Da kan du dekke taket med myke eller profilerte plater – akkurat som på andre harde flater.

Lydhimlingen skal derimot bremse støy fra rommet over. Til dels luftstøyen, som er støy fra et musikkanlegg, en samtale eller en bjeffende hund. I tillegg skal den dempe trinnstøyen. Trinnstøy er ikke bare lyden av sko og føtter på gulvet, men også støyen fra for eksempel en vaskemaskin som hopper, eller stoler som blir trukket over gulvet.

Se også: Lag en himling som stopper støy