Intro
Vi liker å omgi oss med gress- plener, blomsterbed, busker og trær, men ett sted er det ikke plass til vegetasjon - i innkjørselen. Her dekker vi, kanskje mest av gammel vane, alt med heller eller belegningsstein. Stakkars det strået som bryter opp gjennom fugene. Ugress og gress lukes bort. Men det er mye godt å si om gressarmering - altså belegningsstein med store fuger der det er meningen at gresset skal gro.
Gressarmering gir innkjørselen et grønnere utseende. Gresset holder seg pent fordi du ikke kjører direkte oppå det. Det unngår du ved å legge fugen ca. en cm under toppen av steinene.
Det er et sterkt belegg som fint kan klare tung trafikk i innkjørselen. Ja, faktisk brukes det ofte til steder med stor trafikk som for eksempel parkerings-plasser for større bedrifter.
Om vinteren sparer du salt og grus, fordi overflata ikke blir på langt nær så glatt som en vanlig innkjørsel da den er mer ujevn. I sommerhalvåret slipper du å luke mellom steinene. Når bare gresset får skikkelig tak, holder det nok ugresset unna. Det eneste du skal gjøre er derfor å kjøre plenklipperen over innkjørselen når du synes at den har blitt for lang håret.
Mange varianter
Det finnes flere ulike typer gress-armeringsstein. Før du velger, må du tenke gjennom hvor mye du skal gå på den. Armeringsstein med et stort gress-areal er nemlig ok å kjøre på, men ube-hagelige å gå på fordi du bare tråkker på steinene mens gresset ligger en tanke under toppene på steinene. Derfor kan det være en god idé å legge vanlig beleg-ningstein i den delen av innkjørselen der du går mest, mens resten dekkes med gressarmering. Alternativt kan du velge stein med et lite gressareal. For jo mindre gress som kan vokse i fugene, jo bedre er steinene vanligvis å gå på. Gress armeringsstein er foreløpig lite kjent på byggevare- og hagesentre, og brukes mest av anleggsgartnere.
Veiledning
1Fjern all moldjord, og stamp underlaget med en slagbukk. Den banker for eksempel sammen musganger og sikrer, at underlaget er fast slik at det ikke kommer setninger i belegget.
2Legg på et bærelag. Det bør være minimum 15 cm. Du kan fordele bærelaget med ei asfaltrive.
3Komprimer bærelaget med en platevibrator. Kjør tre ganger over laget med overlapping slik at du er sikker på at du komprimerer alt grundig.
VIKTIG! Bruk en platevibrator på 200 kg når du skal lage innkjørsel.
4Støp en kraftig kant i jordfuktig betong. Legg betongen mot en rettholt slik at den er 3-5 cm under snora. Da kan kanten siden skjules under jord. Er det varmt, skal betongen tildekkes eller vannes slik at den ikke tørker for fort.
Hold en rettholt eller et bord ca. 1 cm fra snora som angir kanten på innkjørselen.
5Legg på et stabilserende bærelag grus eller pukk, og lag et fall som kan lede vannet vekk fra steinene. Plassér to stålrør i grusen som du måler fallet ut fra. Rørene skal ligge 2 cm over prosjektert høyde, for så mye vil laget bli komprimert.
Et fall på ca. 2 cm per meter passer på en innkjørsel.
6Rett av det bærelaget når du har kontroll med fallet. Bruk en rettholt eller et rett bord. Fjern så stålrørene.
7Komprimer det bærelaget når kanten har herdet i ca. 3 døgn. Kjør igjen over underlaget med en plate-vibrator på 200 kg, og la den over lappe banene. Laget vil sette seg ca. 2 cm.
8Legg et settelag (bruk gjerne subus) oppå bærelaget når du er sikker på at det ikke er fordypninger. Sjekk med en rettholt. Det bør ikke være hull som er dypere enn 2 cm. Leggesandlaget skal være 3-4 cm tykt.
1Legg steinene med en fuge på 2-5 mm. Legg dem i forband. Her er det halvsteinsforband, det vil si at du begynner med en halv stein i annenhver rad. Det gir bedre sammenheng mellom steinene slik at trafikken ikke flytter på dem.
2Det går fort å legge ut armeringssteinene. Bruk hansker når du arbeider med belegningsstein.
3Spenn ut snorer for hver fjerde rad slik at du sikrer at fugene er like. Her skal avstanden være 80 cm (4 x 20 cm).
4Lag en blanding av jord og fugesand - halvparten av hver - til å fylle i de store fugene. Bland det bare i ei trillebåre.
5Kast blandingen ut på steinene med ei skuffe, og fei det ned i fugene. Det skal være ca. 1 cm avstand til toppen av steinene.
6Kjør en siste gang med platevibratoren. En gang på langs og en gang på tvers med overlapping mellom hver rad.
7Strø gressfrø ut over belegget. Fordel frøene så jevnt som mulig som om du sår en vanlig gressplen.
8Etter 4-6 uker har du et grønt areal som er farbart i alt slags vær. Etter et par måneder har gresset etablert seg - noe avhengig av vind og vær. Pass på at du gjødsler gresset jevnlig for å holde det ved like.
Materialer
• Evt. grov pukk/stein til bærelag
• 10 m3 pukk/grus til bærelaget
• 3 m3 sand/subus til avretting
• 1 m3 jordfuktig betong
• 45 m2 gressarmeringsstein
• 1 m3 jord
• 1 m3 fugesand
• Gressfrøblanding
Spesialverktøy
• Slagbukk
• Platevibrator, 200 kg
• Helle- og blokkdeler, kraftig
Utstyret kan leies
Tidsforbruk
2–3 dager til underlaget.
1–2 dager til stein og fuger
Pris
Cirka 12.000 kroner for 50 m²
Vanskelighetsgrad
Underlaget må være i orden. Vær ekstra omhyggelig når det er til en innkjørsel og dermed tung trafikk. Å legge selve elementene er enkelt.
Tegning
Tips & Triks
Velg den riktige gressblandingen
Underlaget til et belegg av gress-armeringsstein er det samme som til en innkjørsel med vanlige betongsteiner. Men fugene er spesielle, for de skal danne grobunn for gresset. Derfor skal du blande moldjord i fugeblandingen slik at den be-står av 50 prosent fugesand og 50 prosent moldjord. Vekstvilkårene er likevel fortsatt betydelig dårligere enn for gress i en van-lig plen slik at det er viktig at du velger en gressblanding som kan tåle både tørke og slitasje
Den optimale gressblanding:
- 30 % rødsvingel med korte utløpere fordi den tåler dårlige vekstvilkår.
- 30 % rødsvingel uten utløpere fordi den tåler svært dårlige vekstvilkår.
- 40 % engrapp som er slitesterk.
Ofte er det mest praktisk å kjøpe gressfrø i ferdige blandinger.
Finn balansen mellom grønt og det praktiske
Smak og behag spiller selvsagt en stor rolle når du skal velge gressarmeringsstein. Men tenk også over hvor mye du skal gå på steinene. For jo større gressarealet er, jo dårligere er steinene å gå på. En tommel-fingerregel sier at stein med et gressareal på 35 prosent og mindre er behagelige å gå på. Her kan du se eksempler på ulike typer.
Magasinartikkel
Last ned magasinartikkel
Last ned artikkelen i PDF-format, slik den opprinneligt ble vist i magasinutgaven til Gjør Det Selv.
