Velg riktig grus!

Grus og pukk fås i utallige varianter og brukes til forskjellige formål. Her ser vi på de mest vanlige typene, og forteller deg hvor du kan bruke dem.

Grus: Velg riktig GRUS!

RETT OG STABILT: Når bærelaget er vibrert, legges et avrettingslag, så belegningen blir rett og stabil.

Grus og pukk finnes i utallige varianter.

Noe brukes til å sikre at belegningen din ligger stabilt, mens andre varianter av grus er perfekt når du skal blande mørtel eller betong.

Her ser vi på noen av de vanligste typene grus og pukk, og forteller hva du kan bruke dem til.

Klikk på overskriftene for å komme direkte til avsnittet i artikkelen.

Hva brukes grus og pukk til?

GRUS UNDER STEIN OG HELLER
Vi bruker alltid minst to lag grus (bærelag og settelag) under stein, heller og andre belegninger, når vi skal anlegge en hagegang, innkjøring eller en terrasse.

GRUS TIL FORSKJELLIG MURARBEID
Til murarbeid brukes grus, når ting skal blandes fra bunnen – for eksempel pussmørtel og betong. Det er billigere å blande selv enn å kjøpe ferdige blandinger.

GRUS SOM BELEGNING
Både grus, pukk og steinblandinger brukes som belegning på gårdsplasser, hageganger og lignende. Grus er et enkelt og billig alternativ til å legge betongstein.

Hvordan brukes grus?

Som gjør det selv-folk, bruker vi ofte grus under belegninger.

Når grusen er fordelt, skal det vibreres med en platevibrator. Det gjelder både bærelag og et eventuelt forsterkningslag i bunnen.

Tykke lag grus på mer enn 10-15 cm bør du vibrere i to omganger – første gang når halvparten av laget er spredd ut.

LES OGSÅ: Minidumperen flytter ett tonn grus på et blunk

Grus: Hvordan brukes grus?

Etter vibreringen skal gruslaget jevnes, slik at det neste laget blir noenlunde like tykt overalt. Det siste gruslaget – settelaget – skal ikke vibreres, men bare legges tynt, eventuelt tråkkes sammen og rettes opp.

Grus: Grus under belegningen

Grusen skal sikre at belegningen, i form av stein eller heller, ligger rett og stabilt i mange år. Det gjør den kun hvis det er tilstrekkelig drenering under belegningen. Bærelagene danner en god drenering.

Hvor kommer grus fra?

Grus hentes i naturen, og er enten naturlig, som natursand, eller knust granitt, som pukk.

I tillegg får du kjøpt både knust betong og knust asfalt som grus.

Natursand regnes som en knapp miljøressurs, og mange jobber for å bruke mindre av det, både globalt og i Norge.

Varianter av grus

DRENSGRUS/FORSTERKNINGSLAG

Kornstørrelse: 0-63 mm

Skal du legge stein i en innkjøring som skal kunne tåle tung trafikk, skal du grave ut og legge 15-30 cm forsterkningslag i bunnen.

Laget skal vibreres hardt. Du kan også bruke f.eks. 32-63 mm pukk.

BÆRELAG

Kornstørrelse: 0-32 mm

Et bærelag brukes under alle typer belegninger. Bildet viser natursand, men pukk er mest vanlig, både i 0-16, 0-32 og 0-45 mm.

10-15 cm grus stabiliserer belegningen og virker som et drenslag.

AVRETTINGSLAG

Kornstørrelse: 0-8 mm

Avrettingsgrus er den grusen vi legger rett under belegningen, i et lag på 2-4 cm.

Bildet viser natursand, men knust stein i 0-4 og 0-8 mm er mest vanlig.

Avrettingslaget har liten drenseffekt.

FUGESAND

Kornstørrelse: 0-2 mm

Fugesand brukes mellom heller, betongstein, brostein og andre belegninger.

Tidligere ble det ofte brukt strandsand til oppgaven, men fugesand pakker bedre, og gir ugress tyngre vilkår.

MURSAND

Kornstørrelse: 0-4 mm

Mursand bruker vi for eksempel til å blande en pussmørtel eller en finkornet betong.

Skal du for eksempel pusse en nybygget sokkel, blander du en mørtel av mursand med sement og vann.

SUBBUS/LEIRET NATURSAND

Kornstørrelse: 0-8 mm

På en hagegang hvor vi ønsker en toppbelegning av grus, f.eks. singel, legger vi først subbus eller leirholdig natursand under.

Den vibreres og danner en hard overflate som grusen legges på.

STØPESAND/TILSLAG

Kornstørrelse: 0-11 mm

Støpesand, eller tilslag som er faguttrykket, brukes når vi skal blande betong. Det skal bare tilsettes sement og vann.

Tilslaget kan være både 0-8, 0-11 og 0-16 mm, i både natursand og knust stein.

LES OGSÅ: Slik bruker du støpesand

FALLUNDERLAG

Kornstørrelse: 0-2 mm

Fallunderlag er sand uten kanter på kornene, og alle kornene er nesten like store. Derfor pakkes den ikke sammen og blir hard.

Fås også i en grovere utgave med korn på 2-8 mm.

SANDKASSESAND

Kornstørrelse: 0-4 mm

Sand til sandkasser er lett å bygge med, fordi den inneholder mye finstoff.

Sanden skal være godkjent i forhold til innhold av for eksempel tungmetaller og giftstoffer.

Selges i sekk.

    Akkurat nå leser andre ...