Energitak bygges opp som et varmtak. Det betyr at isolasjonen ligger kompakt oppå den bærende konstruksjonen.

På samme måte som nedgravde slanger i hagen kan utnyttes i effektive jordvarmeanlegg, kan samme teknologi brukes i takflater.

Energitak absorberer varme

For eksempel har Icopal utviklet et såkalt energitak, som er en energifanger som er fullt integrert i bygningens tak. Taket absorberer varme fra luften gjennom et spesialutviklet takbelegg, og varmen føres ned i rør/varmeslanger, som er fylt med væske.

Varmeslangene legges rett under takbelegget, og leverer varme ned til åtte minusgrader. Varmeslangene kobles til en varmepumpe, som overfører energi til oppvarming og tappevann.

Vind og regn utnyttes også

Det er ikke bare solen som leverer energien til anlegget. Vind og regn utnyttes også. Vind får en større mengde luft til å passere over takflaten, noe som øker effekten i energitaket. Også regnvær er bra, fordi regnvannet inneholder energi som overføres til væsken i rørene i energitaket.

Vind og regn er best!

Energitaket har faktisk best yteevne når det blåser og regner, fordi både regn og vind inneholder mye energi, som øker temperaturen i væsken i rørene, og dermed varmeutbyttet. I praksis betyr det at selv om taket er dekket av snø, kan det være full fart på energiproduksjonen.

Men ved temperaturer under åtte minusgrader er det altså stopp. Det kan være grunnen til at Icopal ikke markedsfører systemet i Norge, selv om det finnes.

Energitak kan etableres på bygninger med flate tak som dekkes av takbelegg, og jobben skal utføres av fagfolk.