Bor i tre
To metoder for å unngå fliser på baksiden av treet
Det er veldig irriterende å ha boret et hull i et treemne, for deretter å oppdage at baksiden ser ut som et krater, fordi boret har revet opp hullet i kanten.
Dette kan du unngå ved å bruke trikset med en bordbit på baksiden av emnet.
I stedet for å bruke trikset med bordbiten, kan du også bruke en mer tradisjonell metode, nemlig å bore fra begge sider. Både spiralboret og spadeboret har nemlig en senterspiss som styrer boret.
Når senterspissen bryter gjennom baksiden, drar du ut boret og borer fra baksiden, i det lille hullet som senterspissen har laget. Metoden krever at du er ganske nøyaktig.
Når boret bryter gjennom treet, er det fare for oppflising, selv om du bruker et nytt, skarpt trebor.
Legg en bit av et bord under emnet, og spenn dem sammen med en tvinge, så tett mot borestedet som mulig. Bor helt gjennom.
Så pent blir hullet på baksiden når du bruker dette enkle trikset.
Bor ned med spadeboret, og følg med på når senterspissen bryter gjennom emnet på baksiden.
Stopp når senterspissen bryter gjennom baksiden. Hvis du borer forsiktig, kan du merke det før, hvis du holder en finger der du vet boret vil komme ut. Vær forsiktig.
Snu emnet, og bor nøyaktig i hullet som senterspissen har laget. Legg merke til sideskjæret på boret, som gir en knivskarp hullkant.
Unngå å bore for dypt
Det kan være mange grunner til å stoppe boret før det bryter gjennom emnet. Det kan være en skjult treskjøt med plugger, plugging av ei ramme, eller kanskje du bare vil unngå å bore gjennom veggen til naborommet. Når dybdestoppet er tilpasset, vet du nøyaktig hvor dypt borehullet blir.
Du kan kjøpe dybdestopp til montering på bormaskinen, og du kan kjøpe stopp som spennes på boret. Du kan også lage deg et selv av en rundstokk.
På noen bormaskiner kan du montere et dybdestopp. Når det støter mot, vet du at hulldybden er den ønskede. Hver gang.
Dybdestopp som spennes direkte på boret, blir normalt brukt til pluggmontering, men kan også brukes på et murbor.
Et dybdestopp kan lages av en rundstokk. Ulempen er at det bare passer til én tykkelse bor, og at det ikke er variabelt i lengden.
To metoder for å bore et hull midt mellom to bord
Det er utallige steder der bord skal settes fast med større eller mindre luft mellom, f.eks. på en terrasse eller på ei gesimskasse. Har du tenkt å felle inn lamper i gesimskassen, eller vil du ha en parasollpinne ned midt gjennom hagebordet, kreves et hull.
Skal hullet være stort, bruker du en hullsag og lager deg en mal, som du spikrer fast.
Skal du bore et hull som ikke er særlig stort, men som likevel skal gå akkurat midt mellom to bord, kan du bruke et spadebor eller et spiralbor. Hvis du limer en trekile i sprekken og sager den av når limet er tørt, har du en hel flate å bore i.
Med en hullsag i ønsket hullstørrelse, borer du ut en rund plate av rester du har, f.eks. masonitt eller kryssfinér.
Platen settes fast med et par stifter, akkurat slik at senterhullet er plassert over midten av mellomrommet mellom bordene.
Med senterhullet som styring for senterboret i hullsagen, får den raskt og sikkert ”tak” i bordene.
Når hullet ikke skal være så stort, kan du bruke et spadebor. Men først må du lime fast en kile i sprekken, slik at senterspissen har noe å gripe i.
Plasser senterspissen midt i kilen. Vent først til limet er tørt, og skjær av kilen i plan med bordene.
Nå er det mulig å bore gjennom. Fjern evt. rester av kilen med et skarpt stemjern til slutt.
Bor i betong og fliser
Unngå store hull i pussede vegger
Det er ingen hemmelighet at du skal bruke en slagbor-maskin og et murbor når du skal bore et hull i en vegg av murstein. Men når murveggen er pusset, og særlig når pussen ikke er av nyere dato, kan slagbor-maskinen resultere i et hull som er for stort. Trikset er enkelt: Vent med å slå på slagfunksjonen, til du har boret gjennom det gamle pusslaget. Da slipper du å reparere veggen etterpå.
Når du skal bore i puss og porebetong, skal du alltid starte sakte og uten å slå på slagfunksjonen. Dermed slår du ikke løs noe puss.
Når du er gjennom pusslaget, kan du fortsette med slagfunksjonen. Det er tydelig at de små, raske slagene driver boret raskere inn i veggen.
Bor sikkert i betong og granitt
Hvis huset ditt er laget med elementer av betong, kan du handle deg nesten blakk når du skal henge opp lamper, hyller og annet inventar. Vi anbefaler deg i stedet å leie en skikkelig borhammer og samtidig kjøpe et par hammerbor i passe størrelse. Før du borer, skal du lage en fordypning i betongen, slik at hammerboret ikke sklir for deg.
Merk opp borestedet, og forbor med et tradisjonelt murbor uten slag, til du har et hull til hammerboret.
Fortsett borearbeidet med hammerboret, som i et jevnt tempo “banker” seg inn i betongen.
Med en borhammer og riktig bor, kan du bore hull i en brostein.
Styr boret i keramiske fliser
Keramiske gulv- og veggfliser har en glatt overflate og en mer porøs kjerne. Den stumpe spissen på et murbor “sklir” lett vekk fra borestedet og etterlater uopprettelige skader. Dette løser du med et teipstykke på flisen. Det er for øvrig også mye lettere å merke opp på teip enn det er på flisen.
Sett på teip, og merk opp borestedet. Bor med sakte fart og uten slag. Hvis hullet skal være stort (Ø 10-12 mm), begynner du med et mindre murbor, f.eks. 6 mm.
Når det tynne boret har brutt gjennom den harde overflaten, kan teipen fjernes og du kan fortsette med boret i ønsket tykkelse. Slagfunksjonen slås på når hullet har fått riktig dimensjon.
Er veggen bak flisene av betong, skal du bytte til borhammeren. Men først når hullet i flisen har riktig hullstørrelse. Ellers sprekker flisen.
Bor i metall
Bor i metall med en prikk og litt olje
Metallborenes lille spissvinkel gjør det vanskelig å styre i starten. Før du setter boret til emnet og begynner å bore, er du nødt til å lage en liten fordypning. Ellers kan boret lett skli ut til siden, og du ender med å bore hullet et helt annet sted enn du ønsker. Fordypningen lager du med en hammer og en såkalt kjørner; en spiss stålpinne, som kan kjøpes for en femtilapp.
Her slår kjørneren et kjørnermerke. Det er en liten fordypning som styrer boret. Da sklir det ikke for deg.
Bruk skjæreolje, den bevarer skjæret og kjøler ned både bor og emne. Drypp olje i borehullet jevnlig, mens du borer sakte.
Når du borer i riktig (lav) hastighet og tilfører skjæreolje jevnlig, er sponene flott spiralformede, slik du ser dem på bildet.
Bor i tynn metallplate
Når boret bryter gjennom en tynn metallplate, har det en tendens til å trekke platen opp. Det gir stygge hull, som ikke er sirkelrunde. Det er også fare for at du kommer til å skade deg. Dette kan unngås hvis du bruker et hjelpebord. Metoden kan også brukes til tynne akryl- og kunststoffplater.
Unngå at boret trekker opp metallplaten og ødelegger hullene.
Spenn fast metallplaten mellom en treplate og et bord. Da holdes metallplaten nede, der den skal være.
Bor i glass
Bor hull i glass med et murbor
Hvis du av en eller annen grunn skal bore hull i en glassplate eller et speil, trenger du ikke noe annet enn litt kitt og et nytt murbor for å løse oppgaven.
Du skal dog kunne legge glasset vannrett, slik at vannet ikke renner av. Legg det på et teppe, så det ikke knekker.
Bor en fordypning med det tynneste boret du har, før du borer for alvor. Da sklir det ikke.
Lag en demning av kitt rundt stedet du vil bore. Tøm vann som kjølevæske innenfor demningen.
Bor med lav hastighet med et nytt (skarpt) mur-eller universalbor. Når vannet renner ut, er du gjennom.
Murboret etterlater et fint, avgrenset hull. Med litt øvelse lærer du hvor hardt du kan trykke på boret.
