Stikksaga er suveren når det dreier seg om å sage snitt med kurver – en automatisert og noe kraftigere versjon av løvsaga kunne vi kanskje kalle den. Men den kan også annet enn å sage ut kronglete hjørner, du kan også bruke den til lange rette snitt, og har du først blitt fortrolig med stikksaga, bruker du den til alt – også når det bare skal sages av en ende av ei lekt eller når du skal lage en cd-holder av akrylplate.

REDAKSJONEN ANBEFALER: Test av stikksager

Stikksaga er ikke så stor og derfor lett å manøvrere, også når plassen er trang. Prinsippet er enkelt. Du holder godt fast i håndtaket, enten det er stavformet eller kuleformet, sikter etter en oppmerket strek og lar bladet, som beveger seg raskt opp og ned, skjære der det skal. Modellen med bøylehåndtak er forholdsvis billig og for noen også litt lettere å styre – til gjengjeld tar modellen med kulehåndtaket mindre plass og er som regel også sterkere. På de neste sidene viser vi de to modeller og forteller om hvordan de virker, og på hvilke områder de skiller seg fra hverandre.