Fugemasse kan grovt sagt deles opp i fem hovedgrupper, etter det materialet de er laget av. Det er akryl, bitumen, MS, PU og silikon. Innenfor hver av disse gruppene finnes forskjellige typer til forskjellige formål. Men hva skal du velge når du står foran hyllene i byggvarehuset? Det avhenger helt av hva du skal bruke det til, så under omtalen av de vanligste typene på disse sidene har vi skrevet hva de enkelte passer best til. I tillegg er det alltid en god idé å snu på patronene og se hva som står på baksiden.

Hva skal du bruke fugemassen til?

Før du kjøper, skal du gjøre det klart for deg hvilke egenskaper du har behov for. Det kan hende du vil kunne slipe fugemassen etter at du har lagt et skipsgulv eller fuget mellom to benkeplater? Eller kanskje du vil male fugen mellom veggen og fotlistene? Eller du vil fuge rundt det nye badekaret? Da skal du forsikre deg om at fugemassen har de ønskede egenskapene. Det står på patronen, men med denne oversikten får du også en god pekepinn på hva du kan bruke hvor.

DE ÅTTE VIKTIGSTE FUGEMASSENE:

1. Bitumen/taklim

Taklimet brukes blant annet til å lime fast takbelegg og til å reparere hull i taket. Det lages av bitumen, som er et restprodukt fra raffinering av råolje. Taklimet er både en fugemasse og et lim, som ikke blir gjennomherdet, men holder seg mykt og klebende på innsiden for alltid. Derfor skal taklimet beskyttes mot å bli skadet, ved at det for eksempel blir dekket av takbelegg.

2. Våtromssilikon

Våtromssilikon er en seig silikonmasse, som danner en veldig elastisk og vannttett fuge. Den brukes ved fuger som er veldig utsatt for vann, for eksempel på bad og kjøkken. Du skal være klar over at den mugner på et tidspunkt, selv om den er tilsatt antimuggmiddel. Fugemassen skal fjernes mekanisk fordi kjemiske løsemidler kan skade våtromsmembranen som ligger på baksiden.

3. Brannfugemasse

Fugemasse som kan tåle opp til 1200° C. Den brukes fortrinnsvis i vedovner til å tette utettheter og til å lime fast glassfiberpakningen til ovnsdøren. Fugemassen blir hard som stein når den herder.

4. Glassilikon

En spesialfugemasse, som brukes til å lime sammen akvarier og til montering av speil. Den kan også brukes som våtromssilikon. Men pass på, for den er eddiksyrebasert og kan etse porøse overflater som marmor. Er glassklar og herder til en halvhard, gummiaktig fuge.

5. PU-fugemasse

Det er utviklet andre og mer miljøvennlige fugemasser enn PU-masser (PU = PolyUretan). Den regnes dog av mange for å være den sterkeste fugemassen, og fordi den hefter til alt, brukes den derfor f.eks. mellom murverk og vinduer, til tross for at den skiller ut isocyanatgass under herdingen. Den er elastisk og kan males over.

6. MS-fugemasse/lim

Når en fugemasse heter f.eks. marinfuge eller multifuge, er den høyst sannsynlig en MS-fugemasse. Den gir veldig holdbare fuger, som for noens vedkommende herder slik at du kan slipe dem. Derfor kan den brukes til skipsgulv (med gummifuger), skipsdekk, skjøting av kjøkkenbenkeplater og annet. Massen er ganske tynn ved påføring og fyller godt ut.

7. Akrylfugemasse

Gruppen er stor, og det finnes mange forskjellige varianter med navn som innendørs byggfugemasse, akrylfugemasse, lateks, basic eller lignende. Massene i denne gruppen er perfekte når du f.eks. vil skjule en sprekk mellom en list og veggen. Massen skal brukes innendørs og kan males over. Når den er herdet, er overflaten litt gummiaktig, men den kan ikke gi seg særlig mye.

8. Byggfugemasse

Denne formen for fugemasse forener fordelene fra silikon- og PU (polyuretan)-fugemasser til en elastisk fuge, som kan gi seg opp til +/- 25 %. Den brukes både ute og inne, blant annet til å tette fuger mellom bygningsdeler og rundt dører og vinduer. Fordelen fremfor silikonfugemasse, er at byggfugemassen kan overmales og tåler større temperatursvingninger.