RETT OG STABILT: Når bærelaget er vibrert, legges et avrettingslag, så belegningen blir rett og stabil.

RETT OG STABILT: Når bærelaget er vibrert, legges et avrettingslag, så belegningen blir rett og stabil.

HVA BRUKES GRUS OG PUKK TIL?
UNDER STEIN OG HELLER Vi bruker alltid minst to lag grus (bærelag og settelag) under stein, heller og andre belegninger, når vi skal anlegge en hagegang, innkjøring eller en terrasse.
FORSKJELLIG MURARBEID Til murarbeid brukes grus, når ting skal blandes fra bunnen – for eksempel pussmørtel og betong. Det er billigere å blande selv enn å kjøpe ferdige blandinger.
SOM BELEGNING Både grus, pukk og steinblandinger brukes som belegning på gårdsplasser, hageganger og lignende. Det er et enkelt og billig alternativ til å legge betongstein.

HVORDAN BRUKES GRUS?

Som gjør det selv-folk, bruker vi ofte grus under belegninger. Når grusen er fordelt, skal det vibreres med en platevibrator. Det gjelder både bærelag og et eventuelt forsterkningslag i bunnen. Tykke lag på mer enn 10-15 cm bør du vibrere i to omganger – første gang når halvparten av laget er spredd ut.

Etter vibreringen skal gruslaget jevnes, slik at det neste laget blir noenlunde like tykt overalt. Det siste laget – settelaget – skal ikke vibreres, men bare legges tynt, eventuelt tråkkes sammen og rettes opp.

Grusen skal sikre at belegningen, i form av stein eller heller, ligger rett og stabilt i mange år. Det gjør den kun hvis det er tilstrekkelig drenering under belegningen. Bærelagene danner en god drenering.

GREIT Å VITE OM GRUS

Skal du ikke bruke all grusen med en gang, kan du bestille det i en storsekk (bigbag). Det er dyrere, men gjør det enklere å holde grusen fri for ugress, løv og annet organisk avfall du ikke vil ha i den.

SPESIELT VED GRUS

Grus hentes i naturen, og er enten naturlig, som natursand, eller knust granitt, som pukk. I tillegg får du kjøpt både knust betong og knust asfalt som grus.

Natursand regnes som en knapp miljøressurs, og mange jobber for å bruke mindre av det, både globalt og i Norge.

DRENSGRUS/FORSTERKNINGSLAG Kornstørrelse: 0-63 mm Skal du legge stein i en innkjøring som skal kunne tåle tung trafikk, skal du grave ut og legge 15-30 cm forsterkningslag i bunnen. Laget skal vibreres hardt. Du kan også bruke f.eks. 32-63 mm pukk.

BÆRELAG Kornstørrelse: 0-32 mm Et bærelag brukes under alle typer belegninger. Bildet viser natursand, men pukk er mest vanlig, både i 0-16, 0-32 og 0-45 mm. 10-15 cm grus stabiliserer belegningen og virker som et drenslag.

AVRETTINGSLAG Kornstørrelse: 0-8 mm Avrettingsgrus er den grusen vi legger rett under belegningen, i et lag på 2-4 cm. Bildet viser natursand, men knust stein i 0-4 og 0-8 mm er mest vanlig. Avrettingslaget har liten drenseffekt.

FUGESAND Kornstørrelse: 0-2 mm Fugesand brukes mellom heller, betongstein, brostein og andre belegninger. Tidligere ble det ofte brukt strandsand til oppgaven, men fugesand pakker bedre, og gir ugress tyngre vilkår.

MURSAND Kornstørrelse: 0-4 mm Mursand bruker vi for eksempel til å blande en pussmørtel eller en finkornet betong. Skal du for eksempel pusse en nybygget sokkel, blander du en mørtel av mursand med sement og vann.

SUBBUS/LEIRET NATURSAND Kornstørrelse: 0-8 mm På en hagegang hvor vi ønsker en toppbelegning av grus, f.eks. singel, legger vi først subbus eller leirholdig natursand under. Den vibreres og danner en hard overflate som grusen legges på.

STØPESAND/TILSLAG Kornstørrelse: 0-11 mm Støpesand, eller tilslag som er faguttrykket, brukes når vi skal blande betong. Det skal bare tilsettes sement og vann. Tilslaget kan være både 0-8, 0-11 og 0-16 mm, i både natursand og knust stein.

FALLUNDERLAG Kornstørrelse: 0-2 mm Fallunderlag er sand uten kanter på kornene, og alle kornene er nesten like store. Derfor pakkes den ikke sammen og blir hard. Fås også i en grovere utgave med korn på 2-8 mm.

SANDKASSESAND Kornstørrelse: 0-4 mm Sand til sandkasser er lett å bygge med, fordi den inneholder mye finstoff. Sanden skal være godkjent i forhold til innhold av for eksempel tungmetaller og giftstoffer. Selges i sekk.