Få mer glede av drivhuset

Drivhus er smarte, men de kan også ta livet av plantene. Forstå drivhusets fallgruver slik at du kan overvinne dem og få mest mulig ut av drivhuset ditt.

Du får flere tomater og større agurker med mindre arbeid hvis du bygger og bruker drivhuset riktig. Men drivhus kan også ta livet av plantene dine.

Vi hjelper deg med å forstå fallgruvene ved bruk av drivhus, slik at du kan overvinne dem og få mest mulig ut av drivhuset ditt.

Klikk på overskriftene for å gå direkte til den aktuelle delen av artikkelen.

Fordeler og ulemper ved et drivhus

Drivhus er en fantastisk ting. Plantene dine får fred og varme, og du får flere tomater, agurker og paprika. Men det er enkelte ting du må være oppmerksom på.

Fordeler

  • Drivhus holder på varmen. Derfor kan du plante ut tidligere enn vanlig, og du kan utsette innhøstingen til senere. Alt i alt kan plantene dine nyte flere dager under solen.

  • Drivhus beskytter mot hardt vær. Så du trenger ikke å bekymre deg for at sommerstormene tar med seg tomatene dine.

  • Drivhus holder store dyr borte. Fugler, rådyr, harer og andre dyr kan ikke stjele salaten din.

Ulemper

  • Drivhus trenger ventilasjon. Veksthus kan bli veldig varme, noe som er usunt for avlingene, så ventilasjon må planlegges.

  • Plantene må vannes. Drivhus stenger regnet ute, så du må sørge for at plantene får vann, ofte, hvis drivhuset skal fungere godt.

  • Du må beskjære og binde opp plantene regelmessig. Hvis drivhuset fungerer som det skal, vokser plantene raskt, og det betyr arbeid.

  • Plantene må pollineres. Bier og andre insekter gjør vanligvis dette, men bare hvis drivhuset står åpent.

Kjøp tid med isolasjon

Dette drivhuset bygges på et isolert betongfundament med en sokkel av Leca.

Når du kan begynne å forspire og plante i drivhuset, avhenger rett og slett av hvor kald jorden i drivhuset blir om natten. Tomater, for eksempel, krever minst 10 grader celsius døgnet rundt, og det blir det vanligvis ikke før i mai, når varmetapet om natten er mindre enn energitilførselen fra solen i løpet av dagen.

Hvis du ønsker å starte tidligere og forlenge sesongen så lenge som mulig, må drivhuset isoleres. Det er i så fall fornuftig å starte fra bunnen og bygge på et isolert fundament. Deretter kan du bytte ut glass med trevegger og isolasjon på de mørke sidene av drivhuset. I tillegg kan du selvfølgelig bytte til termoglass eller lett isolerende polykarbonat.

Skygg for solen

Her er solstrålene delvis blokkert ved hjelp av skyggepasta/kalk.

Plantene dine kan ta skade av for høye temperaturer. Tomater trives for eksempel ved 21-24 grader, men maks 27-28 grader. Derfor må du sørge for at drivhuset ikke blir for varmt om sommeren.

Det mest direkte du kan gjøre, er å sørge for skygge i drivhuset. Dette kan du for eksempel gjøre ved å montere solskjerming under taket. Den bør plasseres slik at den bare stenger en del av lyset, men slipper gjennom resten. Alternativt kan du kalke vinduene for å spre lyset.

Ventilasjon er bra for plantene

Husk at du alltid bør ha minst to åpninger i drivhuset for å ventilere det. De bør installeres på hver sin side av huset og henholdsvis øverst og nederst for å skifte ut luften effektivt.

Varm, stillestående luft er ikke bra for vekstene i drivhuset. Litt luftsirkulasjon er derimot fint for plantene, som vokser seg sterkere og mer spenstige.

Ventilasjon bidrar til å senke temperaturen, og du åpner også opp drivhuset slik at bier og andre insekter kan komme inn og pollinere.

Det finnes mange forskjellige automatiske ventilasjonsløsninger å få kjøpt.

Her åpnes vinduet av en hydraulisk arm, som reagerer på temperaturen i drivhuset.

Her styres ventilasjonen av en motor og et termometer koblet til solcellestrøm.

Bygg et drivhus i drivhuset

Spirekammeret her er satt opp under en arbeidsbenk med høyde nok til at plantene kan stå relativt lenge før de blir for store.

Hvis du vil komme i gang veldig tidlig, kan du selvfølgelig forspire planter innendørs i vinduskarmen, eller du kan bygge et ekstra drivhus i drivhuset, som et eget rugekammer for frøplanter.

  • Spirekammeret er innredet med avlange LED-lamper som etterligner vårsolens temperatur og intensitet.
  • Plantespirene krever relativt lite vann, så de kan fint vannes manuelt.
  • Varmen kommer fra en liten varmeovn med innbygget termostat, som gjør at kammeret holder en stabil temperatur.
  • Det kommer inn frisk luft gjennom den høyre endeveggen.

Tanken er å bygge et lite, godt isolert rom, utstyrt med lys, varme og ventilasjon, der spirer og småplanter kan vokse seg sterke. Dette kan de gjøre i et vanlig drivhus, men hvis du bygger et mindre kammer, krever det mye mindre energi å varme opp, og du kan starte tidligere på året.

Du kan selvfølgelig også plassere spirekammeret i en kjeller eller en utebod, ettersom det ikke trenger sollys for å fungere.

Kunstig lys i gråvær

Med LED-lamper kan du lyse opp et drivhus uten at det er særlig dyrt.

Planter er avhengige av lys, noen mer enn andre. Tomatplanter trenger for eksempel mer enn 14 timer sollys hver dag, og i noen perioder mer.

Når naturen går sin gang, vil solen gjøre jobben, men i perioder med gråvær kan det være en fordel å supplere med kunstig lys.

Det finnes flere ulike lyskilder som kan imitere sollys, for eksempel LED, lysstoffrør og spesielt intensive HID-lamper. LED er som regel billigst i drift og det opplagte valget. Lyskildene kan kombineres med sensorer som registrerer når sollyset mangler intensitet, og som deretter slår på de kunstige lyskildene når det er fordelaktig.

Hvilken løsning som er riktig, avhenger av hvilke planter du dyrker.

Utstyr som holder plantene oppe

Planteholderen inneholder 120 cm snor som trekkes sakte inn etter hvert som plantene vokser.

Jo bedre drivhuset ditt fungerer, desto oftere må du ut og trimme planter, binde dem opp og sørge for at de ikke knekker under sin egen vekt. Det er ingen vei utenom.

Men det finnes utstyr på markedet som kan spare deg for mye tid ved å utsette behovet for regelmessig oppbinding.

Du kan for eksempel bruke planteholdere (plante-jojoer) til å holde tunge greiner eller hele planter. Plante-jojoer består av en kraftig plastkrok som er koblet til en fjærbelastet snor som aktivt trekker planten oppover, og en brems som sørger for at planten ikke faller hvis den blir for tung.

Automatisk vanning

Det tar tid å vanne et stort drivhus fullt av friske planter, spesielt i den mest intensive vekstperioden. Men det finnes heldigvis mange ulike automatiske vanningsløsninger som er enkle å sette opp og bruke.

Automatisk vanning med hageslangen

Gardena, Fiskars og andre lager automatiske vanningssystemer som utnytter trykket fra hageslangen og en vanningscomputer til å vanne plantene dine uten at du trenger å gjøre noe selv. Denne typen vanningssystem er svært fleksibelt og enkelt å tilpasse til akkurat ditt utvalg av planter og bed.

Her ser du et relativt enkelt dryppvanningssystem som kan levere en fast mengde vann direkte til plantenes røtter hver dag. Du kan imidlertid bytte ut dryppdysene med for eksempel spraydyser eller koble til en sensor som kan måle fuktighetsnivået i jorden og styre vanningen helt automatisk.

Selvvanningskasser utnytter tyngdekraften

Et annet alternativ er avanserte selvvanningspotter.

I utgangspunktet bruker systemet tyngdekraften til å flytte vann fra et høyt reservoar til bunnen av en serie plastpotter, hver i sin egen skål. Skålen inneholder en analog ventil som vekselvis åpner og lukker vannet etter hvert som plantene absorberer det.

Det eneste du trenger å gjøre, er å fylle beholderen med vann og gjødsel. Her ser du et system med 8 potter og en 100-liters tank. Det tar minst to uker fra tanken fylles til den er tom igjen, selv i høysesongen.

Hydroponiske løsninger

Forestill deg en plante som aldri har sett jord. I stedet har den vokst opp i en 5 x 5 x 5 cm stor klump mineralull omgitt av lecakuler og satt i en akvariepotte. Plantens røtter har vokst ut av akvariepotten og henger fritt i en bøtte med oksygenrikt vann og gjødsel, der de kan få all den næringen de måtte ønske.

Slik fungerer hydroponisk dyrking i utgangspunktet, men det kan også gjøres mer avansert. For eksempel slik som på bildet. Her står ikke plantene med røttene i en bøtte med vann. I stedet står de i plastrør med en konstant vannstrøm som renner langs bunnen. Vannet som ikke absorberes av plantene, faller til slutt ned i et reservoar, hvorfra det pumpes tilbake opp i plastrøret.

Fordi hydroponiske systemer ikke involverer jord, er det mye mindre vannsvinn på grunn av fordamping og annet som ellers gjør at vannet forsvinner.