Karosseri
Prosjektet begynte som en vanlig olabil, der kassene skulle erstattes av håndskåret treverk, som var flott satt sammen, slipt og avrundet. Tanken var å bruke de metodene Thomas lærte den gang han jobbet som møbelsnekker, slik at bilen konstruksjons messig fremsto som et flott møbel - likevel skulle prinsippet om et enkelt treskjelett med et karrosseri over bevares.
Thomas Mygind Christensen valgte å bruke furu. Det var enkelt og lett tilgjenge lig. Men skal han bygge en bil til, kommer han til å velge en edlere tresort.
Utgangspunktet var en trehjulet handicapsykkel, fordi den hadde ønsket differensial, slik at den trakk på begge bak hjulene. Oppå den bygde han skjelettet.
Thomas brukte tapper til å sammenføye tredelene til skjelettet, både fordi det håndverksmessig skal være i orden, og fordi tappene ble synlige når treverket ble slipt.
Håndbrems
Først etter fem forsøk fant Thomas den utformingen på bremsen som fungerte slik han ønsket.
Trehåndtaket er utført og montert på metallet på samme måte som skjeftet på en kniv, og det helt riktige messinghåndtaket brukte han timevis på å lete etter i bruktbutikker.
Bilen ble klosset opp mens Thomas eksperimenterte med forskjellige bremser. Underveis fikk han råd og bistand fra en venn som er sykkelreparatør.
Rattet
Rattet har Thomas Mygind Christensen laget av den hardføre tropiske tresorten rød padauk, som ofte brukes til møbler og treverktøy.
Trearbeidet var møysommelig, men ikke det vanskeligste. Igjen måtte Thomas lete lenge etter den helt riktige delen - messingringen i midten av rattet stammer fra Biltemas båtavdeling og er fra et avløp til en båt.
Først lagde Thomas en heksagon i rød padauk, som han sammenføyde med bladskjøter. Alt treverket er satt sammen slik at årene går samme vei - både av hensyn til rattets utseende og for å sikre holdbarheten.
Rattet er skåret til med en overfres med et avrundingsjern, og deretter er det slipt og polert til alle rundinger ble helt perfekte.