Brukte 500 timer på en lekebil

Kan det virkelig ta 500 timer å bygge en olabil? Ja, hvis man skal lage alt fra drivverk til trearbeidet selv. Det gjorde Thomas, og resultatet ble en 2000 watts ”hot rod” med en toppfart på over 50 km/t. Underveis ble det pirket på detaljene, helt til den flotte lekebilen ble akkurat som Thomas ville.

Den ferdige lekebilen ble kun for voksne - toppfarten er for høy til at det vil være forsvarlig å la barn kjøre den.

Det startet med inspirasjon fra den digitale oppslagstavlen Pinterest, der kreative sjeler deler bilder. Her så Thomas Mygind Christensen en flott olabil, og bestemte seg for å lage sin egen. Med en utdannelse som møbel­ snekker i bagasjen, syntes han prosjektet virket relativt overkommelig.

“Jeg ville egentlig bare bygge et artig møbel og et leketøy til barna mine. Men så ble jeg litt ivrig og utstyrte den med en 2000 watts motor, og nå tør jeg fak­ tisk ikke sette barna i den,” sier Thomas.

Hyggeprosjekt ble til ”hot rod”

Lekebilen er kun ment for hyggecruising på privat vei, men selv om den har både kanin­ og skildpaddeinnstilling, er den altså ikke egnet for barn. Den håndskå­ rede ”hot roden” skyter seg nemlig raskt opp i en toppfart på omkring 50 km/t. I tillegg har den batterikapasitet til flere timers kjøring.

“Utgangspunktet mitt var egentlig trematerialene og det å bygge noe flott i tre, men underveis har jeg lært meg både å trekke ledninger og sveise. Så det har vært en lang egenlæringsprosess.”

Klar til versjon 2

Akkurat nå står selvbyggerbilen utstilt ved inngangen til reklamebyrået hans. “Folk synes jo det litt åndssvakt å bruke så lang tid på noe slik, men det er jo et godt samtaleemne når det kommer potensielle nye kunder innom.”

Og selv om prosjektet tok litt mer tid enn Thomas Mygind Christensen hadde forestilt seg, så har det ikke avskrekket ham. Han har lært noen ting underveis og er klar til å bygge en ny bil.

“Jeg er litt lei av furu, og hvis jeg skal bygge en bil fra bunn igjen så vil jeg nok også droppe tannhjul og bruke reimdrift. Så jeg har flere ideer til en versjon 2,” forteller han.

Karosseri

Prosjektet begynte som en vanlig olabil, der kassene skulle erstattes av håndskåret treverk, som var flott satt sammen, slipt og avrundet. Tanken var å bruke de metodene Thomas lærte den gang han jobbet som møbelsnekker, slik at bilen konstruksjons­ messig fremsto som et flott møbel - likevel skulle prinsippet om et enkelt treskjelett med et karrosseri over bevares.

Thomas Mygind Christensen valgte å bruke furu. Det var enkelt og lett tilgjenge­ lig. Men skal han bygge en bil til, kommer han til å velge en edlere tresort.

1

Utgangspunktet var en trehjulet handicapsykkel, fordi den hadde ønsket differensial, slik at den trakk på begge bak­ hjulene. Oppå den bygde han skjelettet.

2

Thomas brukte tapper til å sammenføye tredelene til skjelettet, både fordi det håndverksmessig skal være i orden, og fordi tappene ble synlige når treverket ble slipt.

3

Skjelettet til karosseriet består av tredeler som først ble grovt utskåret. Etterpå har Thomas høvlet og slipt, til formen fikk helt riktige avrundinger.

Håndbrems

Først etter fem forsøk fant Thomas den utformingen på bremsen som fungerte slik han ønsket.

1

Trehåndtaket er utført og montert på metallet på samme måte som skjeftet på en kniv, og det helt riktige messinghåndtaket brukte han timevis på å lete etter i bruktbutikker.

2

Bilen ble klosset opp mens Thomas eksperimenterte med forskjellige bremser. Underveis fikk han råd og bistand fra en venn som er sykkelreparatør.

3

Når føreren trekker i håndtaket, går bremsen på hjulet. Bilen har dog også en fotbrems med kalipper og skiver fra en terrengsykkel, som gir solid bremsing.

Rattet

Rattet har Thomas Mygind Christensen laget av den hardføre tropiske tresorten rød padauk, som ofte brukes til møbler og treverktøy.

1

Trearbeidet var møysommelig, men ikke det vanskeligste. Igjen måtte Thomas lete lenge etter den helt riktige delen - messingringen i midten av rattet stammer fra Biltemas båtavdeling og er fra et avløp til en båt.

2

Først lagde Thomas en heksagon i rød padauk, som han sammenføyde med bladskjøter. Alt treverket er satt sammen slik at årene går samme vei - både av hensyn til rattets utseende og for å sikre holdbarheten.

2

Rattet er skåret til med en overfres med et avrundingsjern, og deretter er det slipt og polert til alle rundinger ble helt perfekte.

3

Eikene på rattet er aluminium som er tappet inn i treet, for å sikre en robust konstruksjon. I midten av messingringen er det en hjemmelaget logo.

Styremekanisme

Bilens styremekanisme og drivverk var enda en utfordring som kalte på alternative løsninger. Pedalene er fra en kontorstol, og tannhjulene fant Thomas hos et firma som spesialiserer seg på girkasser. Målet var å få en optimal kraftoverføring, og utfordringen var å få bilen giret slik at det passet til vekten. Men det har lyktes, og den aksellererer virkelig raskt. Det gikk utover toppfarten, men det var greit, for den var mer enn høy nok.

Styremekanismen er laget med noen kraftige tannhjul, som opprinnelig er beregnet til en hagetraktor. Det var viktig å lage en styremekanisme som er solid og trygg.

Finish

Karosseriet av furu er behandlet i tre omganger med en vannbasert valnøttbeis og tre-fire lag med klarlakk oppå det igjen. Karosseriet ble slipt mellom hvert lakkstrøk, og lakken er påført med pensel. Thomas er fornøyd og synes bilen har fått en flott finish, men: “Jeg må innrømme at ved beisingen og lakkeringen savnet jeg mitt gamle snekkerverksted, der vi hadde lakksprøyter og andre hjelpemidler som gjør at male- og lakkeringsarbeidet blir litt finere. Men det ble jo ganske bra likevel.”

    Akkurat nå leser andre ...