Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Hvordan virker et jordvarmeanlegg?

Lagre artikkel Du må være logget inn for å lagre artikler

Selv om det ikke er olje under huset ditt, finnes det massevis av energi i bakken der du bor. Denne energien kan et jordvarmeanlegg hjelpe deg med å hente inn i huset ditt.

Hvordan virker et jordvarmeanlegg?

Når solen skinner, suger bakken til seg varme, og temperaturen i det øverste jordlaget stiger. Bakken holder på varmen i lang tid, og den opplagrede energien kan brukestil å varme opp huset ditt. Dette er hva en varmepumpe hjelper deg med.

Prosessen tilsvarer det som skjer i et kjøleskap, bortsett fra at det her er snakk om at varmen trekkes ut av bakken og avgis i huset. I tillegg er det ikke nok å bruke ett enkelt kretsløp med kjølevæske. Her brukes i stedet tre adskilte kretsløp med hver sin væske.

Tema: Spar energi

Et jordvarmeanlegg kan spare deg for inntil 50-60 prosent av tidligere utgifter til fyring, i forhold til en oljefyr. Investeringen er normalt tjent inn i løpet av 10 år. Anlegget bruker riktig nok strøm til å drive pumpen og kompressoren, men for hver kilowatt strøm du bruker, får du 3-3,5 kilowatt varme, og CO2-utslippet reduseres med 50-75 prosent.

Første kretsløp: Frostsikker væske varmes opp

Oppsamlingen av jordvarme skjer gjennom en 200-600 meter lang plastslange, som snor seg gjennom hagen. I slangen er det en frostsikker væske, som varmes opp til jordtemperatur.

Annet kretsløp: Kuldemediet presses sammen

En pumpe fører væsken inn i huset til en varmeveksler (fordamper), der energien overføres til neste kretsløp. I denne kretsen renner det et kuldemedium med et kokepunkt på -10 grader. Fordi temperaturen på mediet er enda lavere når det renner inn i varmeveksleren, er det flytende. Frostvæsken fra plastslangene i bakken varmer opp kuldemediet, slik at det fordamper (blir til gass). All energi suges ut av frostvæsken, som deretter sendes tilbake i jordslangen.

Det fordampede kuldemediet har nå gassform, og føres videre til en kompressor. Når gassen presses kraftig sammen i kompressoren, stiger samtidig temperaturen på gassen opp til 100 grader.

Logg inn eller kjøp tilgang kjøp tilgang

Tredje kretsløp: Oppvarmet vann føres ut til radiatorene

Den varme gassen føres deretter gjennom enda en varmeveksler, kalt en kondensator. Her avgir gassen varme til vannet i anleggets tredje kretsløp, der varmen føres videre til radiatorer, gulvvarme anlegg og vannvarmere via en tank, som sikrer jevn varme i anlegget.

Mens det avgir varme og blir kaldere, fortettes gassen i kuldemediet og blir flytende igjen, fordi det fortsatt er under trykk. Akkurat som i fordamperen, utveksles energien raskt når stoffet skifter form.

Nå skal kuldemediet igjen kunne samle energi fra den kaldere frostvæsken. Derfor føres det gjennom en ekspansjonsventil, og trykket på kjølemediet faller igjen - dermed faller også temperaturen til under minus 10 grader. Det gjør med andre ord at det fortsatt opptrer som væske, og er klar for en ny runde med energihenting.

Opprett Profil

purchase.course_name_message

Opprett Profil
Du må taste inn fornavnet ditt
Tast inn etternavnet ditt
Ugyldig e-postadresse
Passordet må være minst 6 karakterer
Vis
signup.credentials_form.terms_error
Logg inn
Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis
Tilbake