2. Gulvleggerens verktøykasse
HAMMEREN. De fleste gulv skal slås sammen.
KUBEIN ET ELLER GULVJERNET. Brukes der det ikke er plass til å bruke hammeren.
SKRUMASKINEN. Uunnværlig hvis gulvet skal skrus fast til bjelker eller undergulv.
RETTHOLTEN. Både til innledende kontroll av underlaget, og til å sjekke underveis.
STIKKSAGEN. Det letteste å bruke til alle snitt og tilskjæringer der flatene ikke er rette.
KAPPSAGEN. Rask og effektiv når gulvbordene skal kuttes i riktige lengder.
SIRKELSAGEN ELLER BORDSIRKELSAGEN. Nyttige til kutting på langs, men kan unnværes.
BLYANTEN. Brukes hele tiden til oppmerking, og en feil plassert strek kan fjernes. Kulepenn eller tusj anbefales ikke.
TOMMESTOKKEN. Raskere å arbeide med enn for eksempel et målebånd.
LANGT MÅLEBÅND ELLER AVSTANDSMÅLER. Til rask oppmåling og kontrollmåling av rommet.
3. Et jevnt underlag
UANSETT OM DU SKAL LEGGE ET FLYTENDE GULV ELLER DET SKAL SKRUS FAST, skal underlaget være fullstendig plant. Det vil si at underlaget ikke skal variere mer enn to millimeter over et spenn på to meter - og 0,6 mm innenfor en avstand på 25 centimeter. Kravene er strenge, men det lønner seg å følge dem.
4. Opretting
HVIS UNDERLAGET ER UJEVNT skal det rettes opp. Under gulvet rettes opp med selvrettende avrettingsmasse. Hull og sprekker i undergulvet må tettes, så massen ikke renner gjennom til underlaget. Små sprekker tettes med fugemasse. Større hull lukkes for eksempel med byggskum.
Strøer og bjelker klosses opp så de ligger i samme nivå. De som ligger for lavt “heves” ved å montere et bord på siden - noe som kalles en lask.
5. På fast grunn
HVIS DET NYE GULVET skal ligge oppå et gammelt tre- eller plategulv, skal du forsikre deg om at det gamle gulvet sitter skikkelig fast. Sørg for å etterskru eller spikre. Bruk skruer som er dobbelt så lange, eller spiker som er tre ganger lengre enn golvet er tykt.

7. Velg gulvets retning
VED TRADISJONELLE TREGULV som legges på strøer og bjelker gir retningen seg selv. Her skal gulvbreddene alltid ligge vinkelrett på tvers av strøer eller bjelker. Noe annet er det med gulv som legges på et bærende undergulv. Her har du frihet til å legge gulvet i akkurat den retningen du vil.
8. Hvordan faller dagslyset inn?
HVIS DU ER I TVIL OM i hvilken retning det nye gulvet skal legges så er det et par tom-melfingerregler du kan bruke: Legg om mulig gulvet slik at det løper med dagslyset som faller inn i rommet. Har du panel eller tak med skjøter, skal gulvet legges i samme retning som taket er lagt.

Mellom gulv og undergulv legges et 1-5 mm tykt mellomlag, som kan bestå av enten skummateriale, filt eller papp.
9. Velg et godt mellomlag
FLYTENDE GULV OG GULV SOM SKRUS TIL UNDERGULV skal ha et lyddempende og trykkfordelende mellomlag. Mellomlaget utlikner små ujevnheter, demper trinnlyden, og forhindrer at de to gulvene klaprer mot hverandre. Mellomlagene finnes i mange forskjellige tykkelser og utforminger. Hvilken type du skal velge avhenger av gulvtypen og underlagets beskaffenhet. Spør der du kjøper gulvet.
På strøer og bjelker er det ikke nødvendig å bruke mellomlag mellom det nye gulvet og bjelkene. Det samme gjelder for gulv som limes fast til undergulvet.
10. Hvor vil du slutte?
FØR DU ER KLAR TIL Å LEGGE DET FØRSTE BORDET skal du finne ut hvor du ender opp med det siste. Mål opp rommet slik at du allerede med det første bordet kan ta høyde for skjevheter, samt at du kan dele det første bordet på langs så du starter og slutter med like brede bord. Det gir rommet best symmetri. Før du begynner å banke på neste bredde, skal du sørge for at den første holder riktig avstand til veggen. Bruk avstandsklosser. For å gi gulvet plass til å bevege seg, skal du ha en avstand på 7-10 mm hele veien rundt.
Når rommet er målt opp vet du hvor bredt det første bordet skal være for at gulvet til slutt blir symmetrisk.
Hvis kortveggene (A) er like lange, kan du måle diagonalene (B), og på den måten finne ut om rommet er vinkelrett.
11. Slik legges det nye gulvet
GULVET SKAL LEGGES så endeskjøtene forskyves, slik at bordene overlapper. Hvor stor overlappingen skal være avhenger av gulvtypen, det står normalt beskrevet i veiledningen. En god tommelfin-gerregel er dog minimum 30 cm.
14. Slik unngås unødig svinn
I DE ALLER FLESTE TILFELLER kan du bruke det stykket du har skåret av det siste bordet i en rekke som det første i neste rekke. Dermed unngår du svinn, og skjøtene får et naturlig forløp.

Oppklossingen skal ligge så skruen går gjennom klossen, slik at den ikke flytter seg.
15. Oppklossing fjerner ujevnheter
PÅ FLYTENDE GULV skal underlaget være helt plant. Hvis du derimot skrur gulvet fast til bjelker, strøer eller til undergulvet, så har du mulighet til å rette opp underveis. Du kan nemlig kompensere for mindre skjevheter og ujevnheter ved å legge små avstandsklosser av hard masonitt eller murpapp mellom gulvet og underlaget.

Bruk et stykke av det nye gulvet som underlag for sagen.
17. Ved lister og karmer
UANSETT OM DU HAR FJERNET gulvlistene eller ei, så skal du sørge for at gulvet kommer under utstikkende lister og karmer. Skal gulvet gå gjennom døråpningen, må karmen også kuttes. Bruk et stykke av det nye gulvet som underlag for sagen, så passer høyden. Bruk samme teknikk på dørkarmen også.
18. Sett vanskelige bord på plass
AV OG TIL KNIPER DET når du skal slå to bredder sammen. Enten fordi de har slått seg litt, eller fordi fjær og not er for stram. For å få en skjøt helt tett, kan du skjære en bit av et gulvbord over på skrå, slik at de sammen fungerer som en kile. Det ene stykket skrus fast til undergulvet eller f.eks. en bjelke. Den andre delen bankes inn mellom stykket og gulvbordet. På den måten tvinges selv de mest gjenstridige bordene på plass.

19. Merk opp det siste bordet
DET SISTE BORDET skal ikke alltid skjæres helt rett. Du kan lett merke opp det siste bordet ved å legge det presist oppå det nest siste. Legg så et annet bord over som du dytter helt inntil veggen, og slå en strek. Husk deretter å trekke fra 7-10 mm, og skjær bordet med et skrått snitt.