Gulvets fundament

Det finnes mange forskjellige gulvbelegg å velge mellom. Men valget avhenger i høy grad av det underlaget som skal bære det nye gulvet. Her får du oversikt over tre av de mest vanlige konstruksjonene, deres oppbygging, og dine muligheter når du skal legge nytt gulv på dem.

Underlaget er avgjørende for hvilket gulv du kan legge, og hvordan du skal legge det. Skal du skifte ut gulvet, bør du sjekke om undergulvet er i god stand, eller om det kanskje skal rettes opp.

Gulv på betong

I baderom, vaskerom og andre rom med fliser vil det oftest være et støpt gulv under. Kjellergulv er som regel også støpt i betong. Mange nye hus uten kjeller har også betonggulv med gulvvarme.

Betonggulv er harde og massive. Du kan som regel høre om det er betong under gulvet. Er du likevel i tvil, kan du bore et lite hull på et skjult sted. Du skal ikke bore ned i selve betongen - absolutt ikke hvis det er varme i gulvet!

Får du behov for å rette opp et betonggulv, kan du sparkle gulvet med gulvsparkelmasse - den fås også selvnivellerende. Men hvis du likevel skal legge fliser, kan mindre ujevnheter rettes opp med det flislimet du bruker til flisene.

Laminat og tepper mv.

Flytende gulv: Hvis underlaget er tilstrekkelig jevnt, kan du enkelt legge et klikklaminat på betongen. Du skal bare legge en fuktsperrende folie og et trinnempende underlag mellom betong og gulvbord for å unngå at gulvet får fukt og at det klaprer. Samme metode kan brukes til tepper, linoleum og vinyl, blant annet.

Lamellgulv og planker

Liming av gulv: Lamellgulv (stavparkett, heltre, mv.) kan med fordel hellimes til et underlag av gulvplater. I realiteten blir det likevel snakk om et flytende gulv, da gulvplatene jo ikke er festet. Metoden brukes ofte både for massive tregulv og lamellgulv på betonggulv med varme. Gulvbordene kan eventuelt også bare limes sammen i fjær og not.

Fliser på gulvet - direkte på betong

Hellimet gulv: Det både harde og helt “døde” undergulvet av betong, er det beste underlaget for gulvfliser. Betongen skal bare være tørr, fast og fri for støv, før flisene limes på. Vedheftingen kan forbedres ved å prime betong en. Flisleggingen avsluttes med å fuge flisene. Over gangen til andre bygningsdeler fuges med elastisk fugemasse.

Gulv på strøer

Strøene er typisk 48 x 48 mm, og er stablet oppå et underlag av betong - enten på et terrengdekke eller på et etasjeskille.

Gulv på strøer finnes typisk på bakkeplan i nyere hus uten kjeller og i betonghus i flere etasjer. Avstanden mellom strøene er normalt 30 til 60 cm. I blokker hvor taket er av betong, er gulvene ofte også klosset opp på strøer.

I hus som er noen tiår gamle, og fram til i dag (uten kjeller) vil gulvene på bakkeplan ofte ligge på strøer, men i nyere hus kan gulvet også være lagt direkte på et bærende betonggulv. Er du i tvil, kan du banke på gulvet. Et gulv som ligger direkte på betong vil være massivt, mens et gulv på strøer gir en hul lyd.

Hvis du fjerner det gamle gulvet kan du ikke unngå å bevege strøene. Derfor skal kiler og oppklossinger justeres før du legger nytt gulv oppå igjen.

Massivt tregulv

Du kan legge et massivt heltregulv direkte oppå strøene. Ved å supplere med ekstra strøer, slik at avstanden mellom dem blir mindre, kan du legge relativt tynne gulvbord.

Parkett, tepper m.m.

Strøer er også et vanlig underlag for plater. Det gir mulighet for å etablere et bærende undergulv som kan bære mange forskjellige flytende eller hellimte gulvbelegg. Undergulvet består normalt av sponplater, som limes og skjøtes i flær og not. Undergulvet legges på tvers av strøene og skrus eller spikres fast. Deretter er det mulig å legge parkett, tynne tre- eller laminatgulv, linoleumsgulv, tepper og mye annet.

Gulv på: bjelker

Bjelkelag finnes typisk i etasjeskiller. I eldre hus er bjelkene ofte minst ca. 15 x 15 cm. I moderne bygg er bjelkene høye og smale. I eldre hus kan bjelkeavstand være opp mot 120 cm. I moderne bygg 40 til 80 cm, oftest med standard 60 cm.

Hvis det er en etasje under gulvene dine, er det nesten alltid snakk om et bjelkelag. Spiker og skruer avslører hvor bjelkene er plassert.

Skal bjelkelaget rettes opp, slår du bord på siden av bjelkene, slik at alle understøttinger får samme høyde. Finn den høyeste bjelken. Rett inn de øvrige etter den. Bord på begge sider sikrer at avstand en mellom understøttingene ikke blir for stor.

Massivt tregulv

Du kan legge et gulv direkte oppå bjelkene ved å skru eller spikre massive planker eller kraftige lamel lbord fast på tvers av bjelkelaget. I begge tilfelle skal bordene være så tykke at de kan bære det frie spennet mellom bjelkene (se tabell).

###VParkett, tepper m.m.

Du kan også legge et flytende gulv på bjelkelaget. Men det krever at du etablerer et bærende undergulv først. Undergulvet består normalt av sponplater eller kryssfinér, som limes og skjøtes i not og fjær. Undergulvet legges på tvers av bjelkene og skrus eller spikres fast til bjelkelaget. Undergulvet gir mange muligheter for valg av gulvbelegg, fra parkett og tregulv til tepper, og undergulvet gir deg frihet til å legge gulvet i den retningen du ønsker.

Gulvfliser

Gulvfliser bør ikke legges på et bjelkelag. Heller ikke på et undergulv av treplater. Gulvflisene kan nemlig ikke tåle bevegelse i underlaget. Det krever derfor et helt stivt og “dødt” underlag, slik at ikke fliser eller fugene knekker. Et tilstrekkelig stivt undergulv kan på mindre gulv være en tynn betongplate, støpt oppå en svale haleplate av stål. Ved større gulv blir betongplaten ofte for tung. Her kan du i stedet etablere et undergulv av kraftige gips- eller fibergipsplater oppå bjelkelaget.

Så tykt skal tregulvet ditt være
Tabellen viser hvor tykke gulvbordene dine minst skal være hvis du skal legge dem på gamle gulvbjelker (150 mm brede). Tabellen er veiledende. Kravene kan variere fra produkt til produkt. Avstanden mellom bjelkene er målt fra midten av hver gulvbjelke.

    Les også:

    Mer fra kategorien Gulv