Langs terrassen skal det lages et bed bestående av to rekker med brostein. Derfor settes det først stikk, for eksempel kamjern, i de to endene av terrassen. Mellom dem trekkes det en murersnor.

Snoren justeres så den flukter med smågatesteinene, dog uten å gå på. Det settes en strek 7 cm oppe på stikket. Det markerer overkanten på brosteinene. Snoren flyttes så den sitter nøyaktig på streken. Samme mål settes av i den andre enden. Det betyr også at bedet får samme fall som terrassen.

Det legges en vinkel langs terrassen og det første stikket. Det måles en avstand på 68 cm, noe som tilsvarer to brostein, hver på 14 cm, og 40 cm bed. Nå vet steinleggeren hvor stikket skal slås ned. Med et vater finnes høyden i forhold til de 7 cm som allerede er merket av.

Det samme gjentar seg i den andre enden, og når det er satt snorer mellom stikkene, er oppmerkingen ferdig. Det graves bort ca. 5 cm grus, så det er plass til å sette brosteinene.

Før steinleggeren begynner å sette steinene, stiller han dem opp på terrassen i den rekkefølgen han vil sette dem. På den måten kan han lett bytte om på et par steiner, samt snu og vende på dem så den peneste siden kommer opp. Det gir samtidig mulighet for å se hvordan det endelige resultatet vil bli.

Nå er vi klar til å sette den første steinen. Til brostein benyttes en stor steinleggerhammer, som både kan slå hardere og grave bort mer grus enn den mindre hammeren til smågatestein.

I og med at rekkefølgen og hvilken side av steinen som skal vende opp er bestemt, går settingen av brosteinen ganske raskt. Som med alt annet steinleggerarbeid er det viktig at steinene flukter med snoren. Med skjeen av hammeren løsnes grusen hvor steinen skal legges.

Når først brosteinen er satt, bankes det på steinen, så den slås ca. 2-5 cm ned i grusen. Det finnes ingen regler for hvor mye en stein skal bankes ned. Noen legger dem løst, andre hardt. Avhengig av hva man velger, skal det avpasses med den avsluttende komprimeringen.

Når den første raden er satt, settes den andre siden på akkurat samme måte. Den andre siden legges på akkurat samme måte. Har man som her mulighet for å variere litt med fargene på brosteinene, er det bare med på å gjøre resultatet ekstra flott.

I de to endene som lukker bedet, blir det penest hvis det er plass til en hel stein. Det kan derfor være nødvendig å snu og vende steinen for å finne den siden som passer. Forskyver den de andre steinene, er det et sikkert tegn på at den er for stor. Derfor hugger steinleggeren en bit av den ene enden, så passer steinen perfekt.

Snorene kan nå fjernes. Vil man være sikker på at det ikke kommer jord ut mellom fugene, kan man fylle dem med litt betong. En jordfuktig betong presses med hendene inn mellom steinene og tetter fugen. Bedet kan nå fylles med jord, og er klart til å bli beplantet.