Intro
Veiledning
Kompostbingen består av fleksible rammer på 77,5 x 77,5 cm. Du må være nøyaktig når du måler opp, slik at rammene blir like store og lett kan settes oppå hverandre. De skal ikke sitte for stramt.
I hvert hjørne av rammene monterer vi en bit av en 48 x 48 mm lekt som et lite bein og avstiving. Dette sikrer at rammene er lette å stable og står stabilt oppå hverandre. Det lille beinet er 17 cm langt - cirka 2 cm lengre enn bredden på bordene. Avstanden mellom rammene er 2 cm.
Når beina monteres 4 cm fra overkanten på rammene, blir det 2 cm luft mellom dem når de stables oppå hverandre.
Monter rammene med skruer når du har saget til bordene i lengden - her 75 cm. Det er en god idé å bruke en vinkel når du skal markere hvor du skal sage. Oppmålingen skal være så nøyaktig som mulig, slik at rammene blir like store.
Plasser biter av en 48 x 48 mm lekt i hvert hjørne, og merk opp til beina. De er 17 cm lange og skal plasseres 4 cm fra overkanten på rammen. Bor opp til beina gjennom sidene på rammen.
Beina kles med takpapp. Det gjør at de trekkes et par millimeter inn fra innsiden av rammen og sikrer at beina ikke kommer i klem. Rammene kan dermed lett stables og tas fra hverandre igjen.
Materialer
Til en ramme i furu eller annen tresort:
- 4 sider av 23 x 148 mm, 75 cm
- 4 bein av 48 x 48 cm lekt, 17 cm
- Takpapp, 2 x 150 mm
- Skruer, 5 x 70 mm og 5 x 50 mm
- Evt. galvanisert netting og stifter
Tidsforbruk
4-5 timer
Pris
Cirka 500 kroner
Vanskelighetsgrad
Denne kompostbeholderen er et fint og overkommelig nybegynnerprosjekt.
Tegning

Tips & Triks

Netting i bunnen
Setter du netting i bunnen av en ramme, kan du sile komposten. Legg for eksempel rammen oppå trillebåren, og skrap litt med en spade slik at du bare får den ferdigkomposterte jorden ned i trillebåren. Det som ikke er omsatt, blir igjen i nettingen og kastes opp i kompostbingen. Maskestørrelse på 25 x 25 mm er passende.
Kort om kompost
Slik komposterer du
- Plasser hageavfallet i bingen, findel eventuelt det groveste. Med noen måneders mellomrom er det en god idé å vende hele innholdet i bingen, slik at komposteringen skyter fart. I tørre perioder bør du tilføre vann så prosessen ikke går i stå.
- Det er en god idé å veksle mellom lag av grovt og fint materiale i kompostbingen. Sørg også for at bingen er noenlunde sammenpresset uten å være helt kompakt. Er den for luftig, går nedbrytingen i stå. Er den for tett, begynner materialet å råtne og lukte.
- Legg ikke røtter av gjenstridig rotugress som skvallerkål og kveke i komposten. Heller ikke ugress som har gått i frø, og syke plantedeler skal ikke i komposten.
- Om vinteren kan du med fordel dekke kompostbingen med en lem/presenning slik at næringsstoffene ikke skylles vekk.
- Ferdig kompost ligner mørk jord, og du kan ikke lenger skille de enkelte plantedelene i komposten. Den er normalt ferdigkompostert i løpet av 1-2 år.
Slik bruker du kompost
- Bruk komposten i kjøkkenhagen, der behovet for næring er stort fordi jorden dyrkes så intensivt.
- Spre utover et lag på 2-3 cm et par uker før du sår i kjøkkenhagen, eller spre komposten mellom rekkene når plantene har spiret.
- Komposten kan også brukes i bed der den vil tilføre plantene næring, holde på fuktigheten i jorden og holde ugress i sjakk. Legg et 5-10 cm tykt lag.
- Kompost er ikke konsentrert gjødsel, men et godt tilskudd. Mange steder i hagen kan det være fullt tilstrekkelig - men ikke i kjøkkenhagen.
- Kompost tilfører dessuten mengder av mikroorganismer til nytte for jorden.
Magasinartikkel
Last ned magasinartikkel
Last ned artikkelen i PDF-format, slik den opprinneligt ble vist i magasinutgaven til Gjør Det Selv.
