7 gode klatreplanter

Klatreplanter er den perfekte makker til en pergola. De vil etter hvert danne et levende tak, som både skaper skygge og er flott å se på.

Noen klatreplanter klatrer av seg selv, mens andre har behov for å bli hjulpet litt på vei, for eksempel ved at du setter opp ståltråd eller wire som plantene kan klatre på.

Riktige vekstbetingelser

Mange klatreplanter stammer opprinnelig fra skogbunnen. Derfor liker de en næringsrik, fuktig jord med skiftende lysforhold – men mest med halvskygge og sjeldent full sol.

Hjemme i hagen kan du forbedre jorden slik at den minner om en skogbunn ved å blande inn kompost før du planter, samt ved å være ekstra oppmerksom på å vanne og gjødsle de første par årene.

Klatreplanter som passer deg

Når du velger klatreplanter, er det smart å velge en type som passer til hvor mye stell du er innstilt på å gi dem.

Noen passer nemlig stort sett seg selv, mens andre krever både gjødsling og beskjæring for å holde seg flotte.

Her får du våre tips til 7 gode klatreplanter til pergolaen:

Blåregn blomstrer med lange, hengende blomsterranker i mai og juni. Den klassiske utgaven er blå, men den finnes også i hvit og rosa.

I tillegg finnes den i to varianter: kinesisk med mindre blomster, og japansk med større blomster. "Wisteria floribunda" med ekstra mange blomster er et godt alternativ.

Vekstkrav:
Blåregn vokser best i vanlig jord, men kan også vokse der det er litt tørt.

Beskjæring:
Kraftig beskjæring fremmer mengden blomster og hindrer at planten forviller seg inn under for eksempel en takkonstruksjon.

Før planten har vokst seg opp på taket av pergolaen, skal du ikke klippe den ned, men i stedet la et skjelett av bærende greiner bli igjen. Klipp av de lange, viltvoksende skuddene, slik at de er cirka 15-20 cm lange.

Blåregn beskjæres i august. Du kan eventuelt supplere med beskjæring om vinteren. Det gir enda flottere blomstring.

Gjødsling:
En gjødsling med fosfor og kalium og ikke for mye kvelstoff fremmer dannelsen av blomster. Gis i tidlig på våren (april) og eventuelt sist i juni – ikke senere.

Hvis du liker mye blomster, er klatreroser et opplagt valg. De finnes i mange sorter og farger. En god sort til pergolaen er "New Dawn". Den er frisk, enkel og hardfør, og den blomstrer forholdsvis lenge.

De fleste roser blomstrer midt på sommeren i juni/juli, og noen sorter blomstrer en gang til i løpet av sensommeren.

Klatreroser har behov for å bli hjulpet litt på vei med et stativ eller oppbinding.

Vekstkrav:
De fleste roser foretrekker veldrenert jord og full sol, men halvskygge (5-6 timers sol om dagen) går også. Rosene tåler dårlig uttørking.

Beskjæring:
Klatreroser kan gjerne vokse seg store, men er det likevel behov for beskjæring, gjøres det helst tidlig på våren, når det ikke lenger er risiko for frost.

Gjødsling:
Roser krever en del gjødsel. Mengden og hyppigheten avhenger av sorten.

Det finnes mange typer klematis: store blomster og små blomster, med og uten duft, ensfargede og flerfargede og med blomstring fra vår til sensommer.

En enkel, frisk og hardfør sort er “‘Montana rubens”. Den vokser raskt og gir et hav av mindre, lett lyserøde eller hvite blomster i mai/juni.

Bladene på klematis-stenglene snor seg rundt “hindringer”. Skal planten vokse på en pergola, kan den derfor enkelt hjelpes i riktig retning med for eksempel et par stålwirer.

Vekstkrav:
Klematis er opprinnelig en skogplante, så den trives best i fuktig jordbunn med masser av organisk materiale. Det kan du oppnå ved å blande jorden med rikelig med kompost.

Planten vokser best i halvskygge og må ikke tørke ut. På sørsiden av huset er et dårlig valg.

Beskjæring:
Hvis klematisen blir for rufsete, kan du beskjære den så du får flere blomster. Tidspunktet avhenger av når de enkelte sortene blomstrer. En god tommelfingerregel er at de tidlig blomstrende beskjæres etter behov, mens de senere blomstrende beskjæres hvert år (ned til 25-50 cm over bakken).

Gjødsling:
Klematis er ikke en krevende plante. De første årene etter utplanting kan du gjødsle den tidlig på våren (april), på forsommeren (mai/juni) og på sensommeren (juli/august). Deretter kan du nøye deg med å legge på et lag kompost tidlig på våren.

Kaprifol er en hurtigvoksende og hardfør klatreplante, som finnes som både løvfellende og vintergrønn. Stenglene har ikke heftføtter eller små gripearmer, så den må hjelpes litt på vei opp en pergola.

Kaprifoler er typisk flerfargede i nyansene hvit, kremfarget, gul, oransje, rød, bordeaux og lilla, men det finnes også ensfargede. Noen sorter blomstrer i mai/juni, mens andre blomstrer i august/september.

Vær oppmerksom på at kaprifol etter blomstring utvikler små bær, som er giftige.

Vekstkrav:
Planten trives både i sol, skygge og halvskygge. Jordbunnen skal være veldrenert og næringsrik, så i tung leirjord kan du blande inn grus for bedre drenering, og i sandjord kan du tilsette kompost for mer næring.

Beskjæring:
Det er ikke nødvendig å beskjære kaprifol for for eksempel å fremme blomstring.

Gjødsling:
Kun hvis kaprifol vokser i veldig sandholdig jord, vil den ha godt av at du blander kompost i jorden når du planter den. Da kan du også legge kompost rundt røttene hver høst.

Eføy, bergflette eller vedbend, er en nøysom og hardfør klatreplante. Den er vintergrønn med løv som vokser på stengler med små heftskiver, som gjør at planten kan klatre uten hjelp.

Eføy kan dekke treverket helt, slik at du får en pergola som er grønn hele året. Det finnes forskjellige sorter, der de fleste har grønne blader. Men det finnes også noen med hvite/grønne blader.

Vekstkrav:
Planten trives best i vanlig jord, og kan vokse i både sol, halvskygge og skygge.

Beskjæring:
Det er kun nødvendig å beskjære eføy hvis du synes den blir for stor. Det beste tidspunktet er i så fall på sensommeren (juli/august).

Gjødsling:
Eføy er ikke krevende, men vil ha godt av litt ekstra næringsstoffer tidlig på våren, når veksten setter i gang.

Pipeholurten er en frodig, løvfellende klatreplante med stengler med store hjerteformede eller ovale, grønne blader, som kan bli helt opptil 25 cm i diameter.

I juni blomstrer planten med små, gulgrønne eller brunaktige blomster. På høsten blir bladene gulaktige, før de faller av.

I begynnelsen har planten bruk for oppbinding, for eksempel et par wirer, for å vokse i riktig retning opp på pergolaen.

Vekstkrav:
Trives best i god skogjord i halvskygge eller skygge, der jorden aldri blir tørr. Når planten har utviklet et godt rotnett etter et par år, kan den dog tåle litt tørrere jord.

De første par årene etter utplanting, er det en god idé å beskytte planten om vinteren med litt tildekking, for eksempel med granbar. Når den først har fått godt tak, er planten veldig robust.

Beskjæring:
Beskjæring er kun nødvendig hvis du synes planten blir for stor. Det beste tidspunktet er om sommeren.

Vil du skjære den helt ned, er vinteren det beste tidspunktet. Planten vil skyte ut på nytt, og etter et par år vil den ha samme størrelse som tidligere.

Gjødsling:
De første par årene har planten godt av gjødsel på våren og midt på sommeren. Eldre, veletablerte planter klarer seg normalt fint med en omgang gjødsel i mars/april.

Klatrevillvinen er en effektiv klatreplante, som med sine heftskiver raskt dekker større flater. Bladene er typisk mørkegrønne, og på sensommeren skifter bladene farge til flotte høsfarger.

Det finnes også en vanlig villvin, som minner om klatrevillvinen. Den har dog ikke heftskiver, men i stedet små klatretråder som krever wire eller ståltråd å vokse opp langs.

Vekstkrav:
Villvinen foretrekker kjølig, næringsrik og fuktig jordbunn (som i skogene). Den trives best i halvskygge, men kan også klare sol og full skygge.

Beskjæring:
Du trenger kun å beskjære villvinen hvis den blir for stor. Det beste tidspunktet er sist på sommeren (juli/august).

Gjødsel:
De første par årene er det en god idé å gi den gjødsel et par ganger i året – tidlig på våren og midt på sommeren. Senere vil det som regel være nok med en gjødsling på våren.